Dette sa Oslo Freedom Forums grunnlegger Thor Halvorssen da Liberaleren møtte ham under konferansen denne uken.
Thor Halvorssen, initiativtager til og leder av Oslo Freedom Forum fant en liten luke i sitt hektiske program under konferansen denne uken, og satte seg ned med Liberaleren. Naturligvis er vi nysgjerrige på mannen med det norske navnet men uten sine norske forfedres morsmål. Hva er det som driver denne mannen til å engasjere seg så sterkt i all verdens konflikter og elendighet? Hans familiebakgrunn har innhold nok til en roman, og den virkeligheten han engasjerer seg i plasserer ham i sentrum av stormens øye.
Vi treffer på ham i alle mulige situasjoner i løpet av de tre dagene vi deltar i sirkuset Oslo Freedom Forum – og alle vil ha en bit av ham. Han gir intervjuer, blir oppdatert på det meste mens han haster fra det ene gjøremålet til det andre. Og alle har de godord og positive tilbakemeldinger til ham. Selv de hissige demonstrantene utenfor, som avviser hans invitasjon til dialog med de mest omstridte av OFFs gjester, aksepterer hans omtanke når han gir dem vann. Slik kan de – med Halvorssens bistand – holde ut lenger med sine slagord og sin plass på sidelinjen. Han er bare glad for at de befinner seg i fredelige Norge, og derfor ikke risikerer å bli banket opp, fengslet, forsvinne – eller bli torturert. Montro om demonstrantene tenker i de samme baner?
Du kunne sikkert valgt et behagelig liv langt unna verdens elendighet. Hva fikk deg til å engasjere deg så aktivt for menneskerettigheter og demokrati?
– Jeg var overrasket over at ikke flere engasjerer seg i disse temaene. Man behøver ikke bli en aktivist, men vi har en moralsk forpliktelse til ikke å glemme dem som står i kampen.
Hva motiverte deg til å starte?
– Først var det en frustrasjon over at de kjente heltene, som Mandela og Walesa, var i siste livsfase. Det var behov for å løfte frem en ny generasjon, gjøre dem kjent (også med hverandre), og gi dem en plattform så de kunne nå ut til verdenssamfunnet.
Hvorfor valgte du denne formen, en konferanse – og i Oslo?
– Norge er en supermakt når det gjelder menneskerettigheter, og vi ønsket å benytte oss av dette; gjøre Oslo til verdens menneskerettighetshovedstad. Ikke minst har byregjeringen i Oslo vært en viktig bidragsyter til at Oslo Freedom Forum ble mulig.
Mener du virkelig at Norge er en «supermakt for menneskerettigheter»? Hva med norsk våpeneksport? Rimer dette med supermaktsstatusen?
– Nå tror du med en gang at jeg mener myndighetene. Regjeringen. Men jeg snakker om det norske samfunnet. Mennesker, organisasjoner. Den norske kulturen er fredelig.
Hvordan har du klart å skape kontakt med så mange forskjellige mennesker innenfor de ulike temaene?
– Vi har bygget nettverk, litt efter litt. Og jeg har en veldig bra stab som jobber med meg!
Den kritikken Oslo Freedom Forum har fått, både iår og ifjor, hva synes du om den? Oppfatter du kritikerne dine som seriøse?
– Ja, naturligvis. Jeg blir tydeligvis oppfattet som veldig politisk. Jeg vet ingenting om demonstrantenes politiske orientering, og vil ikke gå i den fellen å dømme dem. Jeg mener at det er bra de engasjerer seg, og benytter seg av sine borgerrettigheter til å demonstrere. Men jeg mener samtidig at de tar feil. At de mangler informasjon – eller er blitt feilinformert.
Får Oslo Freedom Forum også kritikk utenfor Norge, eller er kritikken et norsk fenomen?
– Definitivt et norsk fenomen. Vi får ros og oppmuntring av alle. Fra medier utenlands som CNN, og norske medier som Aftenposten, VG og Klassekampen. Regjeringen i Norge støtter oss.
De som kritiserer oss utenlands er regjeringer som bryter menneskerettighetene; Cuba, Bahrain, Panama, og Venezuela. Det er vel og merke de statlige mediene i disse landene som formidler makthavernes kritikk mot oss.
De som demonstrerte utenfor her har jeg invitert inn til å delta i en dialog, med blant annet Colombias tidligere president Belisario Betancur. Han ble invitert hit for å snakke om hvordan man forhandler frem fred. Men demonstrantene var ikke interessert i dialog.
Halvorssen påpeker at det er mange som ikke liker konferansen, eller dens talere. Og det mener han er helt naturlig. Det er over 40 talere – og spennet mellom de forskjellige er vidt.
– Forskjellen mellom demonstrantene her utenfor og deltagerne på konferansen, er at de sistnevnte risikerer å bli arrestert i sine hjemland. Demonstrantene utenfor Christiania teater risikerer ingenting.
Istedenfor å demonstrere burde de hjelpe aktivistene på konferansen til å bli kjent, skaffe dem mer ommperksomhet – om hva som foregår i Libya, Egypt, Sudan, Jamaica, Sør-Afrika. Vi har deltagere fra alle disse landene på konferansen.
Halvorssen lener seg frem:
– Noen mener Oslo Freedom Forum burde bli borte. De vil fjerne oss. Det er ikke konstruktivt.
Konferansen er bare 2 – 3 dager. Hva gjør dere resten av året?
– Planlegger konferansen! Og arbeider med å fremme menneskerettigheter. Vi er engasjert mange steder. Vi fokuserer på samvittighetsfanger, bidrar til utdannelse.
Flere av talerne på konferansen har sagt at når det gjelder diktaturer og autoritære regimer er det «viktig å følge pengene». Hva med OFFs penger? Er du redd for at kritikerne skal følge OFFs penger?
– Vi publiserer alle våre donorer på OFFs hjemmeside. Blant norske sponsorer har vi byrådet i Oslo, utenriksdepartementet, Color Line, og Fritt Ord. Det er bare å se efter.
Vi takker Thor Halvorssen for hans tid, og gratulerer ham med Oslo Freedom Forum 2011.
Bildet fra pressekonferansen er utlånt fra Oslo Freedom Forum.
Liberaleren dekket Oslo Freedom Forum 2011, og vil komme tilbake med flere artikler fra konferansen.
