Ifølge frilance-journalist Vilde Grønn Larsen er det et mysterium hvem alle de dresskledde menneskene på Christiania teater er. Sofistikerte er de visst også. En enorm kontrast til dem Grønn Larsen har møtt i Asia.
Jeg skal ikke uttale meg om hvorvidt jeg er sofistikert eller ikke, men jeg klarte meg fint uten dress. Jeg er enig i at kontrasten til undertrykkede, fengslede og torturerte mennesker rundt om i verden er stor når man går rundt blant deltagerne på Oslo Freedom Forum. Men må man henge seg opp i innpakningen fremfor å vurdere innholdet?
PÅ OFF møter jeg intellektuelle og eksperter, tidligere statsledere og nåværende aktivister, tidsvitner og overlevende fra torturkamre og fengsler. Det jeg vet er at alle disse har noe til felles. Fra hvert sitt ståsted og med ulik erfaringsbakgrunn brenner alle sammen for en bedre verden. En verden uten brudd på menneskerettighetene og overgrep mot individer. En verden der respekt og verdighet følger menneskene uansett hvor de lever på kloden.
Skal man kjempe for å utbre menneskerettigheter og bekjempe diktatur må man, som journalist Fernão Lara Mesquita sa tirsdag, bekjempe apatien blant folk flest; «frihet er en kulturell prosess. Det er tøft. En smarttelefon vil ikke frelse deg.»
Eller som Gregory Shvedov fra Dagestan sa: «Problemet er mangelen på interesse. Folk deler ikke historiene. Dette er den nye sensuren. Den antar andre former enn den gamle sensuren. Vi har en moralsk forpliktelse til å dele og distribuere historiene. En oppfordring til folk er å bruke en halvtime hver uke på dette!»
At alle disse menneskene, med sin bakgrunn, sin kompetanse og sine erfaringer kommer sammen og forener krefter for å utbre menneskerettigheter og bekjempe diktatur, kan da ikke være annet enn positivt?
Jeg aner en misunnelse i luften. En misunnelse fra dem som pretenderer å være «de ekte aktivistene». De som har ligget i leir, de som har lenket seg fast, de som har forsøkt å ødelegge økonomiske og politiske toppmøter. Thor Halvorssens prosjekt Oslo Freedom Forum får aktivister, flyktinger, ofre, eksperter og beslutningstagere sammen i ett rom. Du kan sikkert føle deg vel med deg selv og din samvittighet om du har fått stå utenfor maktens høyborger og protestere mot urettferdighet og mot dobbeltmoral. Men har det gjort verden til et bedre sted?
Jeg aner en skepsis fra politiske grupperinger som ihvertfall i Norge har hatt monopol på å definere hva som er «de rette kreftene» å støtte oppunder i den 3.verden. De som er «godhetens agenter» – og som mener alle andre er korrumpert av makt eller ødelagt av pengebegjær. Disse «snille» er skeptiske til Thor Halvorssens politiske agenda. For de mistenker at de misliker den. At agendaen er helt annerledes enn deres egen. Det er mulig de har rett. Det skal jeg forsøke å finne ut av.
Når jeg hører sterke historier og vitnesbyrd fra talerne på Oslo Freedom Forum 2011 er det noe som forundrer meg mer enn alt annet:
Hvorfor er ikke statsminister Stoltenberg her? Hvorfor er ikke dialogens mastermind Jonas Gahr Støre her? Og burde ikke bistands- og utviklingsminister Erik Solheim hatt noe å bidra med? Eller mener denne trioen det holder at Jan Egeland representerer dem alle?
En undring til: Hvem kan mislike at Zoya Phan forteller om Burmas junta? At Barbara Demick forteller om dagliglivet i diktatorenes drømmesamfunn Nord-Korea? At Ahmed Benchemsi forteller om den hellige monarkens diktatur i Marokko? Wan Yanhai forteller om de kinesiske myndigheters tiltak for å skjule landets AIDS-epidemi?
Alle disse, og flere til, har svært sterke historier å fortelle. Hvorfor ser jeg blant publikum kun personer jeg vet har partipolitisk bakgrunn fra Venstre og Høyre? Hvor er de selvutnevnte diktaturbekjemperne i SV? Dialogpartiet Ap? Bondeviks apostler for fred? Er det så ubehagelig å høre alle disse vitnesbyrdene om en verden som stadig har langt å gå før den blir litt bedre for de fleste?
Hvis alle disse dresskledde menn og kvinner som nipper champagne og deltar på bedre luncher på grunn av vitnesbyrdene på OFF ender opp med å, som Gregory Shvedov sa det, bruke en halvtime i uken på å spre historiene til de undertrykkede, forfulgte, torturerte og fordrevne – så vil kanskje flere ta opp hansken og ble de aktivistene verden trenger.
Thor Halvorssen kan i tråd med dette – og for å løse Grønn Larsens mysterium – velge et motto og et budskap for neste års konferanse: Vær selv den forandringen du ønsker i verden!
Liberaleren dekker Oslo Freedom Forum, og vil komme tilbake med flere artikler fra konferansen. Du kan via OFFs nettside følge direktesending fra konferansen – fra og med tirsdag kl. 0915.
