Nettavisens hovedoppslag er akkurat nå at Stortinget har gitt NRK lov til å ta et purregebyr på hele 15% av lisensbeløpet. Til sammenligning kan private bedrifter kun ta purregebyr på 61 kr – uavhengig av størrelsen på kravet. Dette gir store ekstra inntekter for NRK.
Når 270 000 nordmenn betaler lisensen for sent, betyr dette at purregebyret – som er tre ganger så stort som det vanlige bedrifter kan ta – gir ca 95 mill. kr i ekstrainntekt.
Nettavisen skriver at «da Bjørg Tørresdal (KrF) spurte daværende kultur- og kirkeminister Trond Giske om berettigelsen av NRKs høye tilleggsavgift.
Giske svarte blant annet: «…Jeg vil understreke at NRK ikke ilegger fakturagebyr eller inkassogebyr, og at dagens tilleggsavgift skal dekke alle omkostninger NRK har i prosessen til og med utsendelse av varsel om inkasso…»»
Giske, som da var kulturminister og ansvarlig for NRK «glemte» å nevne at NRK ikke behøver å gå veien om forliksråd eller namsmann for å sikre kravene sine – slik private næringsdrivende må med usikrede fakturakrav. NRK kan sende ubetalt lisens rett til Statens Innkrevningssentral – som gjennomfører tvangstrekk i lønnn.
Denne forskjellsbehandlingen mellom privat og offentlig næringsdrift bør Stortinget se nærmere på.
Liberaleren har flere ganger tatt opp denne forskjellsbehandlingen:
23.juli 2008 skrev Liberaleren om statlige purregebyrer.
På samme tid skrev Dagens næringsliv om statlige purregebyrer.
Året efter ble det igjen skrevet om NRK-lisensen, da fordi NRK hadde sendt ut lisenskravet i fellesferien.
Rett før valget i 2009 valgte regjeringen å kutte i inkassosalærene. Men statlige purregebyrer hos NRK, på årsavgiften på bil og hos Statens lånekasse ble beholdt uendret. Det samme gjaldt statlige gebyrer private må betale for å sikre sine krav. Liberaleren tok opp statens mange ulike roller i en egen artikkel.
