i sin natur er vel på denne dagen da mediene er i royalhøy bryllupsrus som å banne i kirken eller bære Muhammedkarikatur i moskeen. Selv republikanere som Vampus gleder seg til å se brudekjolen.
Vampus skal jo snart gifte seg, og kan kanskje bli inspirert. Briter flest kan jo ha interesse av å se hva pengene deres går til, i disse tider da Cameronregjeringen kutter i offentlige budsjetter med skarpere øks enn selv Thatcher gjorde i sine glandsdager.
Kjerneargumentet mot monarkiet er at det er udemokratisk. Man blir født til posisjon og privilegier, mens andre må betale regningen over skatteseddelen. Romerske keisere gav sitt folk brød og sirkus. I dagens verden gir monarkiene brød og sirkus – slik at undersåttene kan glemme sin egen hverdag når de blendes av kongelig glans. De kan til og med oppleve kongelig gunst.
At monarker er bedre egnet til å være noe samlende symbol en folkevalgte, er tvilsomt. Charles er ingen samlende figur. Heller ikke svenskekongen. Elisabeth IIs opptreden i dagene efter Dianas død var ikke spesielt imponerende. Og slik kunne man fortsette.
Forskjellen mellom en monark og en president eller statsminister er at vedkommende er valgt – og har dermed en helt annen legitimitet enn den som har fått sin posisjon i kraft av fødsel.
Det norske monarkiet er ifølge Grunnloven «indskrænket». Kanskje noen vil si at grunnlovsfedrene var forutseende ved bruk av dét ordet. Eller så husket de Christian VII. Det bør også liberalere gjøre – for hans sinnssykdom gav legen Johan Friedrich Struensee mulighet til å innføre liberale reformer – omtrent 20 år før den franske revolusjon. Men midt under den amerikanske uavhengighetskampen.
Som Vampus i god blasfemistil har bekjent sine anti-monarkistiske synspunkter (se lenke over) har også Eirik Løkke (Kapitalismus) gjort det.
Liberaleren kan bare henvise til tidligere artikler om temaet. F.eks denne.
Mitt ideal
En liberal republikk der folket velger sine representanter til å vokte statens oppgaver i tur og orden, og som nærmer seg sin begrensede makt med skepsis og respekt, er mitt ideal.
Der folkets valgte representanter lar folket være mest mulig ifred, og knapt er kjent av folket.
Slik at vi kan styre oss selv, inngå de avtaler vi vil, uog leve slik vi vil – uten at noen skal fortelle oss hva som er best for oss og ikke.
Det vet vi nemlig best selv.
