Ifølge flere medier skal kjønnslemlestelse av gutter nå utføres av helseforetakene – uten egenandel – fordi dette er mest forsvarlig, ifølge regjerignen. Det betyr at dine skattepenger vil gå til betale for kjønnslemlestelse i regi av staten. Er dét greit?
NRK siterer fra en uttalelse en Ap-statssekretær har gitt til Adresseavisen: «– Dette er et inngrep som er viktig for veldig mange, og for å sikre at det skjer forsvarlig og med smertelindring, foreslår vi at det tilbys uten kostnad innenfor det offentlige helsevesen, sier statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet, Tord Dale (Ap) til Adresseavisen.»
Hva er omfanget av kjønnslemlestelse for gutter i Norge? Ifølge VG: «Cirka 2.000 gutter blir hvert år omskåret i Norge. Mange av inngrepene skjer privat og uten faglig innsikt eller kontroll.»
VG skriver at det først og fremst er jøder og muslimer som før utført dette inngrepet i Norge, og at det er det vanligste kirurgiske inngrepet i USA. Kjønnslemlestelse av gutter er ikke forbudt i noe land i verden, ifølge VG.
Det er ikke vanskelig å følge «trygghetsargumentet» fra myndighetene, men er det rimelig at det offentlige helsevesenets begrensede ressurser skal brukes på et inngrep som ikke har noen medisinsk begrunnelse, kun religiøse?
Mens kampen mot kjønnslemlestelse av jenter og kvinner har høy prioritet og fokus blant politikere og i medier, er det lite å høre fra de samme når det gjelder gutter. Inngrepet på gutter har mindre omfang, og skal være av mindre betydning for individets helse og senere seksualliv. Men er det et mindre overgrep av den grunn?
Jeg ønsker ikke at mine skattepenger skal gå til å betale for kjønnslemlestelse – enten det gjelder gutter eller jenter. Så lenge vi lever under en sosialdemokratisk samfunnsorden kan det tydeligvis ikke settes grenser for hva våre skattepenger skal brukes til – heller ikke innenfor helsevesenet.
Neste gang noen dør i helsekø, eller utgiftene til uføretrygd eller tilsvarende ytelser fra det offentlige øker – ikke kom og snakk om begrensede ressurser. Pengene finnes. Spørsmålet er hvordan de brukes.
Dét som åpenbart mangler, er en grensesetting innen helsevesenet. Mellom hva det er greit å finansiere over skatteseddelen. Og hva som bør være den enkeltes eget ansvar. Også økonomisk.
Oppdatert: Også Human Rights Service har omtalt saken.
Også omtalt av 2.nestformann Morten Myksvoll i Fremskrittspartiets Ungdom.
Sturla Pilskog har skrevet om saken på egen blogg.
