I VG står flere politikere på Stortinget frem og forteller om hets, trusler og sjikane efter at de stemte for å innføre EUs datalagringsdirektiv. Nettsidene til Høyre og Ap hackes av gruppen Anonymous. Er dette ufyselig oppførsel – eller helt greit fra velgere som føler seg maktesløse i storebror ser deg men bryr seg ikke-demokratiet?
Ap-politikere som Håkon Haugli, Anette Trettebergstuen og Høyre-politikeren Sonja Sjøli står frem i VG og forteller om trusler, hets og sjikane på bl.a epost efter at de stemte for at EUs datalagringsdirektiv skal innføres i Norge.
Å hacke nettsidene til Ap og Høyre er ikke greit. Det er å sammenligne med hærverk på privat eiendom. Dette er krenkelse av eiendomsretten, og noe Liberaleren tar sterk avstand fra.
Det er ikke greit å true folk hverken pr brev, epost, over telefon eller på annen måte om at de skal få unngjelde for sin stemmegivning. Den eneste «unngjeldelsen» disse fortjener i så måte, er at de ikke blir renominert, evt. ikke gjenvalgt.
Men reaksjonene forteller om noe viktig. De forteller om sterke reaksjoner fra borgere som opplever at de ikke blir hørt. At deres mening ikke teller for lovgiverne. I Ap var det knapt noen debatt om datalagringsdirektivet internt som var synlig for offentligheten. Det finnes noen få kjente DLD-motstandere i Ap, men flere i fagbevegelsen. Sistnevnte er imidlertid mer opptatt av Postdirektivet enn av datalagringsdirektivet. Hvis det har foregått en debatt i Ap om DLD, så har den debatten vært godt skjult for offentligheten. Aps standpunkt ble kjent da forhandlingene om Soria Moria II begynte efter valget i 2009. DLD ble vedtatt av EU i 2006.. Kampanjer som Vox Populis opprop og Liberalerens eostkampanje startet i januar 2008 – i god tid før det forestående stortingsvalget.
Tross bloggstafett sommeren 2009 og opprop til forhandlerne efter valget, var det lite å høre fra Ap. Før altså Jens fortalte Ap hva ledelsen mente. Og da var Aps standpunkt knesatt.
Det gjør Høyrevelgere forbannet at partiet ikke fant en nasjonal løsning med nei til DLD-partiene på Stortinget, men istedet valgte å innlede forhandlinger med Ap. Forhandlingene betød at man i prinsippet godtok DLD, men skulle bli enige om prisen. Kjøp og salg av mitt og ditt privatliv, rett og slett..
At to tredjedeler av Høyres stortingsgruppe suverent kan heve seg over både prinsipprogram og arbeidsprogram, fremstår som uforståelig. At den interne høringen i Høyre ikke skulle gi noe synlig resultat, er merkelig.
De fem som snudde burde begrunne sine standpunkter tydeligere enn de har gjort. Alle de Høyre-representantene som stemte ja til tross for at deres fylkeslag har stemt nei, burde bli avkrevet en forklaring av Høyres eget partiapparat.
Jeg mener at velgerne har krav på en forklaring fra hver enkelt representant som stemte for direktivet. Og det skal ikke være noe ferdliglaget svar fra partiledelsen som så massedistribueres. Velgerne har krav på dialog med sin valgte representant.
Ifølge Trettebergstuen må man tilbake til vedtaket om legningsnøytral ekteskapslov for å finne lignende reaksjoner. Ja, når reaksjonene er så sterke over at folks rett til privatliv blir utsatt for politiskk hestehandel, så bør kanskje Trettebergstuen og andre som stemte ja til datalagringsdirektivet være litt mer ydmyke?
Jeg mener det er riktig av velgerne å avkreve ja-representantene klare svar. Og det er riktig av Høyres partilag å få svar og stille sine representanter til ansvar for stemmegivningen når den sammenholdes med hva som står i Høyres program om temaet.
Det er bra at personvern og grenser for statens makt endelig er et tema som klarer å skape engasjement blant velgerne. Så får de folkevalgte svare for hva de har gjort.
Trusler og sjikane er derimot ikke greit. Ei heller vandalisme eller vold.
Bruk heller stemmeseddelen og stem dem ut i 2013. At Høyre- og Ap-lag som ikke avklarer sitt standpunkt til DLD før kommunevalget også mister stemmer, er helt iorden.
Lurer du på hvem som stemte ja til DLD – og hvem som stemte nei, finner du oversikten her.
Send ros til nei-folkene og ris til ja-folkene!
