I en tid der moderne teknologi brukes for å forbedre alt mulig annet, har vi fortsatt bare ett lovlig rusmiddel vi kan velge: alkohol. Mens forskere stadig gjør andre ting som medfører risiko, slik som biler og medisiner, tryggere og bedre, har vi ingen slik utvikling på rusmiddelfronten. Dette skriver dagens gjesteskribent, Erlend P. Johansen.
Av: Erlend P. Johansen
I følge forskere er det urgamle rusmidlet alkohol et av de farligste stoffene vi kjenner til. Det skaper ikke sjelden risikosituasjoner, og kan forårsake store fysiske forgiftningsskader. Allikevel er altså dette det eneste lovlige alternativet.
Folk har ruset seg på forskjellige stoffer siden oldtiden, og det medfører selvsagt risiko. Men stuerene aktiviteter som bilkjøring og bruk av medisiner er minst like farlig, og fører til dødsfall hvert år. Allikevel kriminaliserer vi ingen av delene, men velger å tillate det, og gjøre hva vi kan for å gjøre aktiviteten tryggere.
Man vet at trygghet er et viktig kritiere når mennesker skal velge i et fritt marked. Folk er villige til å bruke flerfoldige kroner mer på en bil med avanserte mekanismer som sikrer bedre ved ulykke. Hvorfor man ikke gjør det samme med rusmidler er en gåte. Rus behandles som noe syndig, noe man ikke vil vite av, og man forsøker å forby det, selv om det er svært utbredt.
Dersom man tok et oppgjør med hele det nåværende FN-regimet i forhold til rusmidler, kunne verden sett helt annerledes ut.
Folk kunne hatt ti-tolv forskjellige rusmidler å velge mellom, i et eget rusmiddelapotek. Disse ville selvsagt ikke vært uten risiko, men de ville vært mye tryggere enn den ulovlige narkotikaen som selges på gata i dag, og antakelig også langt tryggere enn alkohol. Rusmidlene som ble solgt i slike apotek ville vært mest sannsynlig vært svært lite giftige, så risikoen for overdose ville vært minimal, noen ville bli solgt sammen med tabletter man kunne avbryte rusen med, og de ville vært tydelig markert med dose og et pakningsvedlegg som viser eventuelle bivirkninger.
Folk kunne valgt seg vekk fra rusmidler de tror de ikke tåler, dersom de f.eks. har astma, psykiske lidelser o.l. De som ville fått problemer med rusmidlene, ville hatt lavere terskel for å oppsøke hjelp om de var lovlige, og de ville også sluppet å bli møtt med utstøtelse og straff når de ba om slik hjelp.
Kanskje man etterhvert ville kunne minimalisere hele samfunnets rusproblem, også problemene forbundet med alkohol, dersom flere valgte et rusmiddel med tilsvarende virkning, som var tryggere. Firmaene som utviklet og solgte rusmidlene, ville tross alt vært nødt til å stå til ansvar for sine produkter, innenfor rimelighetens grenser.
All rasjonalitet tilsier at man burde møte utfordringen med rus med åpenhet, og ikke la frykt og fordommer regjere. Menneskets frihet burde stå i sentrum. Når frihet og forskning har vært en vellykket oppskrift på suksess for så mye annet i vårt demokrati, hvorfor skulle dette ikke gjelde for rusmidler?
