VG skriver idag at 50 000 unge under 30 år har betalingsanmerkning. Forbrukerrådet vil ha et statlig gjeldsregister der all din gjeld vises. Hvorfor omgjøre et eksisterende privat tilbud til statlig oppgave? Det finnes andre løsninger for å hindre at unge havner i gjeldsfelle. For eksempel å gi privatpersoner betalingsanmerkning samtidig som firmaer.
Forbrukerådets fagdirektør Jorge Jensen sier til VG at han ikke tror unge er blitt dummere eller betalingsmoralen dårligere. Derimot er kjøpepresset sterkere og fristelsene flere. Rådet vil ha en sterkere regulering av långiverne, fordi disse er blitt mer aggressive når de tilbyr kreditt. Jensen sier at unge ikke klarer å forklare hva rente er for noe.
Ikke overraskende vil Forbrukerrådet legge ansvaret på banker og finansinstitusjoner, fordi disse har et ansvar for å vurdere om du kan betale tilbake eller ikke. Nettop derfor vil Forbrukerrådet innføre et gjeldsregister. I tillegg vil Forbrukerrådet «begrense adgangen til å yte impulslån, som sms-lån gitt på ti sekunder.»
VG-artikkelen lenker også til ti økonomiråd til unge.
Register over dårlige betalere finnes
Faktisk finnes det tre slike registre, hos Lindorff Desicion, Dun & Bradstreet, og Experian (tidligere Creditinform). Hvis du ønsker å vite om en potensiell kunde (som ønsker å kjøpe varer og tjenester av deg, ta opp lån eller søker om kreditkort), så kan du finne ut om vedkommende er en dårlig betaler ved å søke hos et av disse firmaene. Da vil man få opp eventuelle betalingsanmerkninger, inntekt, formue, eventuell eiendom og næringsinteresser.
Det er ingenting som hindrer et privat firma, en bank eller en finansinstitusjon i å ha strenge regler for kjøp på kreditt, eller lån, uavhengig av den potensielle kundens eventuelle betalingsanmerkninger. Kritieriene kan være alder, bosted, fast arbeid, yrkesmessig og finansiell stabilitet etc.
Løsning hos lovgiverne?
For noen år siden bestemte Stortinget seg for å gi personer og firmaer med betalingsproblemer en gulrot; hvis du betaler det du skylder, slettes en eventuell betalingsanmerkning med en gang.
Det som sjelden nevnes når avisene gir økonomiske råd, og omtaler lovverket er at privatpersoner først får registrert en betalingsanmerkning når det er sendt et rettslig tiltak, dvs. utleggsbegjæring (rekk i lønn, trygd – eller pant i fast eiendom, bankkonti etc) eller forliksklage for å sikre et krav. Betalingsanmerkningen sendes til registrering 30 dager efter at et slikt rettslig skritt er tatt.
I sterk kontrast til dette får firmaer registrert betalingsanmerkning 30 dager efter at en inkassosak er registrert. Det er kanskje ikke direkte innlysende hvor stor forskjellen er, men det kan gå flere måneder, hvis ikke år, fra en privatperson får en inkassosak til at det eventuelt blir sendt et rettslig tiltak. En privatperson kan ha rukket å pådra seg mye gjeld for han/hun får sin første betalingsanmerkning.
Det lovgiverne kunne gjøre, er å behandle privatpersoner og firmaer likt; gi alle betalingsanmerkning 30 dager efter at en inkassosak er registrert. Da vil alle privatpersoner som ønsker å inngå nye kundeforhold – og dermed blir kredittsjekket – risikere få avslag. Man unngår at de pådrar seg mye nye gjeld før den gamle er gjort opp.
Så hvorfor foreslår ikke Forbrukerrådet dette? Fordi det er lettere å gi «aggressive» låneinstitusjoner ansvaret (skylden) for unges gjeld, enn å påpeke at som myndig person må du ta ansvar fo dine handlinger? Ja, i flere tilfeller må du ta ansvar før du er myndig.
