Idag er det 20 år siden Harald V efterfulgte Olav V som norsk konge. I løpet av disse tyve årene har det norske monarkiet dramatisk endret karakter. Motstanden mot denne antikverte styreformen er derimot bare marginalt større enn under folkekongen.
Kongehusets modernisering de siste år viser at det er utrolig hva man kan få til med en ambisiøs ektefelle som drivkraft. Det norske monarkiet under folkekongen Olav V var litt som Potemkins kulisser: En blendende kulisse skjulte råte i både vegger og tak.
Knut Olav Åmås skrev i sin kommentar «Nesten alt for Norge» at vi fikk en ualminnelig alminnelig mann som konge for 20 år siden. Men dronningen vi fikk på kjøpet var ihverfall ualminnelig ambisiøs – på kongehusets vegne. Oppussing og moderninsering ble igangsatt. Regningen eksploderte – men de folkevalgte punget ut. Naturlig nok. Den sparsommelige Olav V hadde gjennom flere tiår spart både Stortinget og skattebetalerne for utgifter. Nå fikk man den akkumulerte regningen i fanget.
Samtidig ble et kongehus gjennom to generasjoner preget av militære (og) menn en feminin ansiktsløftning. Ut med militære – inn med sivile. Mye rart kan skjule seg i uniform. Men i det sivile samfunn synes mye bedre det som faller utenfor «normen».
Bohemenes inntogsmarsj
Efter omtrent et tiår på tronen var det bohemenes inntogsmarsj som preget kongehuset. Ari Behn og hans «nye vin» erobret prinsessen, samtidig som en alenemor med en livsstil som kanskje kan kalles bohemaktig smeltet tronarvingens hjerte. At en konge som selv gikk i bresjen for å gifte seg med en pike av borgerskapet skulle nekte sine barn å pløye ny mark var utenkelig. En tid var kongehuset i såpass stormfullt farvann at kongen definitivt kunne få bruk for den berømmelige (evt. beryktede) allværsjakken han klarte å fornærme Gro Harlem Brundtland med på nyåret i 1992. Men med nye generasjoner kom Huset Glücksburg seg inn i smulere farvann.
Ari Behns nye vin er muligens til lagring i slottets vinkjeller. Provokasjonens kraft har han ihvertfall mistet. Og få har vist seg så tilpasningsdyktig som Mette-Marit. Hun må jo være enhver svigerfars drøm, slik hun strever og strever. Både klesstil, hårfrisyre og pengebruk er hurtig tilpasset svigerfamilien.
New age
Da er det noe helt annet med den ektefødte prinsessen. For mens tyveårsjubileet til faren nærmet seg sørget hun for å gi det norske folkemonarkiet et new age-stempel. Ingen skal si at det norske kongehuset henger fast i foreldede oppfatninger av hva landets fremste familie skal bedrive. Pilegrimsvandring med innlagt aura og lysfontener, og efterhvert både vanlige engler og skytsengler. Prinsessen, som i sin tid ble kritisert for sin støtte til en antiabort-konferanse, beveget seg tilsynelatende langt utenfor hva det norske A4-kongehuset hadde gjort i sin hundreårige historie.
Men egentlig er new age bare et nytt navn på et gammelt fenomen. For monarkiet hviler jo i sitt grunnprinsipp på mysteriet. Kongens makt var i sin tid gitt av Gud. Og selv om kroningsseremonien forlengst er avskaffet, blir kongen fortsatt salvet ved innsettelsen. Medlemmer av kongehusene har jo traddisjonelt bedrevet frimureri, og noen har forsøkt å skape gull (se læren om alkymi). Det siste er ikke til å undres over. Kongehusene har jo til stadighet slitt med dårlig økonomi.
Den ektefødte prinsessens opprør er således ikke et opprør mot gamle kongelige tradisjoner, men snarere mot det sosialdemokratiske norske A4-demokratiet. Det var ikke uten grunn at i hennes oldefar en kald novemberdag i 1905 ble hilst med beskjed om at folket forventet en konge «enkel og jevn som folket selv».
Ifølge Åmås holder kongen taler som går utenpå dem de fleste statsministre holder. Han utfordrer monarkens «mulighetsrom» med taler som ifølge Ingar Sletten Kolloen «..befinner seg i rommet midt mellom det politiske, det moralske og det humanistiske.» I siste nyttårstale tok Harald V til og med til orde for full ytringsfrihet.
Det finnes ingen AFP-ordning for norske monarker. Heller ingen pensjonsalder, slik de har praksis for i opptil flere europeiske kongehus. Medmindre kong Harald V bryter ny mark også her må vi regne med at det er ham som holder nyttårstalene enda noen år. Egentlig burde både han, hans barn og barnebarn få slippe. Rollen er umenneskelig – og udemokratisk.
En dag for eftertanke
Denne dagen er nok fylt av eftertanke for monarken, eftersom det definitivt er en dag for sorg (faren døde) men også en dag for en ny rolle. Om han gikk til rollen med glede, vites ikke.
Det norske kongehuset er definitivt forandret efter 20 år med Harald V. Uten at dette gjør Liberaleren noe mildere stemt overfor monarkiet som statsform.
