Politikerne bruker flere titallsmilliarder skattefinansierte kroner på grunnskoleopplæringen hvert eneste år.
I dag ble PISA-tallene presentert. Mange, også regjeringen, jubler over en viss fremgang. Norske elever har hatt fremgang på tre fagområder de siste årene. Fremgangen er størst i lesing, et problemområde Høyre har trukket fram med jevne mellomrom de siste årene i debatter mot de rødgrønne partiene.
PISA-tallene er positive, men med de ressursene politikerne setter inn i grunnskolen må det bli synlige resultat. Ettersom grunnskolen koster skattebetalerne omtrent 50 milliarder kroner, blir det forventet hyggelige resultat. Siden 1991 har det vært en gigantisk satsing, målt i pengebruk, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Toppen for hvor mye penger politikerne kan bruke på dette området, er snart nådd. Nå er det på tide å regne nytte opp mot kostnad, selv om det politiske flertallet mener det er skattebetalerne som skal finansiere grunnskolene.
Informasjon om Pisa i Norge.
Kun ett parti
Det er kun Det Liberale Folkepartiet som ønsker en ny kurs på utdanningspolitikken. De andre partiene er enige om de store linjene og krangler om nyanser.
I stortingsprogrammet skriver DLF følgende:
I dag går de aller fleste elever i den offentlige skolen, og problemene i denne er velkjente: alt fra dårlig standard på skolebygninger via en forgubbet og til dels dårlig utdannet lærerstand til en katastrofal mangel på kvalifiserte realfagslærere til at norske elever scorer svakt på internasjonale undersøkelser av elevenes kunnskaper — og alt dette til tross for at Norge er blant de land i verden som bruker mest penger per elev på skolen. Dette viser klart at prosjektet med en offentlig enhetsskole er mislykket.
DLF mener altså at dagens offentlige skole bør privatiseres. Denne privatiseringen kan foregå på følgende måte: I første omgang bør hver enkelt skole fullt og helt styres av et råd valgt av lærere ved skolen og foreldrene som har sine barn som elever ved skolen. Dette rådet kan da selv bestemme skolens pensum, undervisningsopplegg, regler for opptak, faglige og pedagogiske krav til lærere, osv. Vi har full tillit til at lærere og foreldre kan styre skolen svært godt, og vi mener at skolen vil bli langt bedre dersom de som er direkte involvert i skolen — lærerne og foreldrene — ikke blir underlagt de politiske myndigheter og byråkratene i Kunnskapsdepartementet.
Til å begynne med skal skolene finansieres av midler overført fra det offentlige, og disse midlene kan dette rådet disponere slik det måtte ønske. Etter hvert må dog skolen finansieres av direktebetaling fra foreldrene — dette vil foreldrene ha råd til i og med at skattene senkes i samme grad som overføringene fra det offentlige gradvis opphører. (Universiteter og høyskoler kan privatiseres på samme måte, men disse må nok i betydelig grad også finansieres med gaver, fond, testamentariske gaver, etc.)
DLF vil også gå inn for at enhver som ønsker det skal kunne opprette private skoler.
