Det er sterkt gledelig at den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo vant Nobels fredspris for 2010. Liu Xiaobo ble 25.desember 2009 dømt til 11 års fengsel. Han står bak oppropet Charta 2008, der det kreves demokratiske reformer i kommunistdiktaturet China.
Oppdatert: China raser mot prisen, skriver VG.
Det er blitt kalt norsk UDs verste mareritt at en kinesisk dissident skulle vinne Nobels fredspris, rett før Folkerepublikken China skulle inngå en frihandelsavtale med Norge – som det første land i Europa. Nå har det heldigvis blitt virkelighet.
Les Nobelkomiteens begrunnelse her. Les mer om selve fredsprisen her.
Som liberalister er vi tilhengere av frihandel, og mener som Frederic Bastiat at de er bedre at menneske og varer krysser grenser, enn at soldater gjør det. Men individuelle rettigheter er grunnlaget for et fritt samfunn. I Folkerepublikken China er individet underordnet staten og Kommunistpartiet.
Den kinesiske økonomien har vokst kraftig, og Folkerepublikken China understøtter nå diktaturer i Asia (Burma) og Afrika med penger og arbeidskraft. Makthaverne i disse landene tar imot, fordi det (naturligvis) ikke følger med noe krav om menneskerettigheter med hjelpen fra China.
Selv om vi er for frihandel er det grunn til å være skeptisk til en slik avtale med China. Grunnen er at ulike instanser i det statlige undertrykkelsesapparatet, som den kinesiske hæren, driver med mye forretningsvirksomhet. Individenes rettigheter til f.eks å organisere seg i fagforeninger er undertrykket, i tillegg til øvrige rettigheter som personlig frihet, ytringsfrihet, religionsfrihet etc.
Hvis Norge inngår en frihandelsavtale med China vil norske firmaer og norske forbrukere risikere å bidra til at individuelle rettigheter i landet fortsatt blir undertrykket.
Liu Xiaobo deltok i studentprotestene på Tien an men i 1989, som ble knust av Kommunistpartiet og hæren. Siden har økonomien vokst omtrent til himmels, mens undertrykkelsen fortsetter for fullt. Alle forsøk på å kreve f.eks ytringsfrihet og politiske reformer blir slått hardt ned på. Men å fortsette å heve folks levestandard men samtidig undertrykke deres rett til å velge hvordan de skal leve sitt liv og retten til å velge sine ledere, vil i lengden være umulig.
Det er veldig positivt at en med bakgrunn fra både Tien an men-protestene og den efterfølgende reformbevegelsen i China mottar fredsprisen. Det viser at Nobelkomiteen trekker linjene i reformarbeidet fra 2008 og bakover til 1989.
At Nobels fredspris går til en demokratiaktivist er i tråd med Nobels testamente. Under Kommunistpartiets ledelse fremmer dagens regime i China en aggressiv miltaristisk politikk som bidrar til øket spenning både i Asia og i verden, og som også bidrar til å undertrykke mennesker langt utenfor Chinas grenser.
Mest sannsynlig vil Liu Xiabos stol i Oslo rådhus stå tom 10.desember, og det har ikke skjedd siden tildelingen i 1991. Trolig vil han ikke bli informert om at han har vunnet prisen. Allerede nå skal CNNs sendinger til China være blokkert. Hans kone sitter i praksis i husarrest idag. Undertrykkelsesapparatet er i kontinuerlig virksomhet.
Folkerepublikken Chinas reaksjon vil være forutsigbar: Tildelingen er en innblanding i landets indre anliggender. Regimet anerkjenner ikke at individuelle rettigheter står over ethvert lands valg av styresett. Eksperter venter ifølge Dagbladet en turbulent tid fremover. Man trenger ikke være ekspert for å ane hvordan dikaturet kommer til å reagere. Amnesty sier at dette vil vekke raseri i China. Noen vil mene at fredsprisen til kinesiske dissidenter vil virke mot sin hensikt.
Liberaleren gratulerer Liu Xiaobo med Nobels fredspris 2010!
Aftenposten om fredsprisen
VG om fredsprisen
Dagbladet om fredsprisen
Dagsavisen om fredsprisen
TV2 Nyhetene om fredsprisen
Nettavisen om fredsprisen
Bergens Tidende om fredsprisen
Ikke alle klarer å glede seg over at en verdig vinner vant, selv om ikke deres kandidat vant.
Fredrik S. Heffermehl er også kritisk til tildelingen
