I talen statsminister Jens Stoltenberg holdt til landsstyret i Arbeiderpartiet, tok han for seg veksten i pleie- og omsorgssektoren de siste tiårene. Statsministeren har rett; det har vært en voldsom skattefinansiert satsing på dette området.
Statsministeren belærte landsstyrerepresentantene. Han gikk igjennom sektoren fra A til Å, fra den spede begynnelse til dagens nivå der pleie- og omsorgssektoren har 120 000 ansatte. 120 000 borgere, med lønninger over offentlige budsjett, arbeider i sektoren. Selv om det på noen få tiår har vært en storslått prioritering av pleie- og omsorgssektoren, har sektoren fortsatt store utfordringer. 63 prosent av oss er bekymret for hva som kan skje dersom vi blir pleietrengende, ifølge en artikkel på Dagbladet.no i 2008. 120 000 arbeidere og milliarder av skattefinansierte kroner kan ikke sørge for gode pleie- og omsorgstilbud til alle, selv om politikerne vedtar gode ønsker for befolkningen.
Det er på tide ansvaret for eget liv tilbakeføres der det hører hjemme, nemlig hos hvert enkelt menneske.
Mange satsingsområder
Statsministeren snakket i dag om den skattefinansierte satsingen i pleie- og omsorgssektoren. Han kunne valgt mange andre sektorer som har opplevd en tilsvarende vekst de siste tiårene. Vi har kultur, barnehager, skoler, barnevern og Forsvaret, for å nevne fem konkrete felt der politikerne har spylt inn skattefinansierte penger. Staten er inne på alle nivåene i ett ordinært liv. Vi, altså borgerne, er styrt fra vogge til grav.
Alle satsingsområdene koster og borgerne betaler en høy pris for velferdsstaten. Politikerne har skattlagt det aller meste og mange av oss betaler alt fra sukkeravgift til inntektsskatt og formueskatt. Fantasien på å innføre ulike skatter og avgifter tar visstnok aldri slutt.
Valg
Landsstyretalen til Jens Stoltenberg burde handlet om valg og prioriteringer. Istedenfor snakk om mer skattefinansierte penger til viktige områder for Arbeiderpartiet, burde statsministeren ha fortalt forsamlingen at regjeringen må foreta tøffere prioriteringer. Staten kan ikke styre fra vogge til grav, og må velge noen felt fremfor den totale velferdsstaten.
2 000 nye sykehjems- og heldøgns omsorgsplasser, som statsministeren lovet arbeiderpartipolitikerne, er en dråpe i havet. Det vil ikke forbedre en sektor som har store utfordringer.
