Vi har ikke eiendomsrett og ytringsfrihet for at man skal gjøre som andre ønsker.
Noen religiøse amerikanere ønsker å brenne koranen i protest mot at muslimer bygger en moske nær Ground Zero. Saken er en klassisk konflikt der menneskers antiliberale holdninger skinner gjennom hos alle parter.
Noen muslimer ønsker å bruke sin private eiendomsrett til å bygge en moske. At det er nær Ground Zero og således upopulært hos mange patriotiske amerikanere og andre som mener det er en hån mot de som døde 11. september 2001, er irrelevant. Hvorvidt et gudshus provoserer eller irriterer andre er selvsagt uten betydning.
Det handler ikke om religionsfrihet eller ytringsfrihet. Alt handler om eiendomsrett.
Eiendomsretten til egen kropp og de tanker som følger med, inkludert religiøs overbevisning. Eiendomsretten til tomter og byggematerier og påfølgende rett til å bygge bygninger som tilfredsstiller ens egne prioriteringer. Vi har ikke eiendomsrett for at man skal bygge populære hus eller foreta «kloke» plasseringer av hensyn til andre mennesker.
En pastor ønsker å brenne koranen i protest mot denne bygningen. Det er lov til å protestere med bruk av eiendomsretten til egen kropp og til fysiske objekter. Såsant han ikke har stjålet koranen, er det helt uproblematisk å brenne denne, på lik linje med det å brenne bibelen eller andre bøker. Hvorvidt det er klokt eller populært er fullstendig uvesentlig. Vi har ikke eiendomsrett for at man skal gjøre kloke valg, men for at det enkelte individ kan gjøre egne valg.
Det kan hevdes at det å brenne en religiøs bok eller fornærme menneskers tro er uklokt. Jeg har personlig sympati for et slikt syn. Jeg er opptatt av respekt for andre menneskers religiøse overbevisning, det handler om grunnleggende toleranse. Jeg personlig unngår slike handlinger og uttalelser.
Det betyr ikke at det er vanskelig for meg å forsvare dem som brenner koranen, det er et veldig enkelt politisk spørsmål. Religiøst raseri eller andre politiske fordommer må aldri tillates å brukes som forsvar for krenkelser av eiendomsretten.
Store deler av verdens befolkning har liten forståelse for liberale verdier. Dessverre så består de politiske løsningene av to antiliberale poler. Enten er man tilhenger av ettergivenhet eller så er man tilhenger av rettighetskrenkende militærmakt – eller begge deler, selvsagt.
Begge deler inkluderer at man gir opp forsvaret for eiendomsretten. Og det er hverken klokt eller fint. Det er en vei til helvete brolagt med gode forsetter.
