Siv Jensen erklærte igår at det var Høyres innvandringspolitikk som ville bli problemet hvis FrP skal forhandle med Høyre om regjering efter valget i 2013. Snakk om å snu verden på hodet!
På FrPs strategikonferanse efterlyste partileder Siv Jensen svar fra Høyres leder Erna Solberg. Det handlet naturligvis om Høyres reaksjoner på kronikken Oslo FrPs leder (og stortingsrepresentant) Christian Tybring-Gjedde skrev i Aftenposten sist uke. Kronikken var en angrep på Aps ønske om et flerkulturelt Norge.
Tybring-Gjedde og medforfatter Kent Andersen fikk prompte svar fra Høyre-folk en masse. De erklærte at hvis dette var FrPs politikk ville det bli vanskelig å få til et regjeringssamarbeid.
I sine første reaksjoner på kronikken sa Tybring-Gjeddes partileder at hans formuleringer ikke ville vært hennes ordvalg. Men igår var Jensen krystallklar: Høyre hadde lagt seg på en politisk korrekt (og elitistisk) linje i sine reaksjoner. Men Høyres leder hadde man hørt lite fra. Jensen efterlyste svar fra Høyres leder.
De to partilederne møttes i NRKs program Politisk Kvartér idag, og Erna Solberg var prisverdig klar: Formuleringene i kronikken viser et kollektivistisk syn på innvandrere. Man oppfatter dem som én gruppe, ikke som individer. Og Høyre kan ikke være med på en politikk der det skapes avstand fremfor et felles grunnlag, der også nye nordmenn – enten de er født her med innvandrede foreldre, eller selv er kommet hit utenlands fra – skal føle at Norge også er deres land. Det gjør man ikke ved å behandle dem som en kollektiv gruppe. Klar er er Høyres partileder også i dagens Nettavisen.
Solberg sa også noe annet: Hun hadde ikke oppfattet kronikken som uttrykk for FrPs syn. Hun ville heller dyrke de standpunktene og formuleringene som forenet FrP og Høyre, fremfor de der det er kjent politisk avstand.
Siv Jensen trakk da opp Høyres ultimative krav til samarbeid; At FrP ikke skulle ha innflydelse når det gjaldt innvandring, økonomisk politikk, og kultur.
FrP er outsideren
I innvandrings- og integreringspolitikken er det FrP som er outsideren i norsk politikk. Alle de andre partiene står på et felles verdigrunnlag. Men det er vanskelig å se at FrP deler dette grunnlaget. Altfor ofte henfaller partiets representanter til uttrykk som bringer tankene og assosiasjonene hen til et kollektivistisk syn på medborgere med utenlandsk opprinnelse.
Selv om det skulle bli flertall av Høyre og FrP efter neste stortingsvalg, kan Høyre velge å danne mindretallsregjering om forhandlingene med FrP skulle strande. Både når det gjelder økonomisk politikk, integrering og kultur vil Høyre kunne skaffe flertall uten FrP.
NRKs politiske kommentator Kyrre Nakkim mente igår at Siv Jensens angrep på Høyre var uforståelige. FrP vet om avstanden når det gjelder disse to partiene, og han mente forklaringen måtte søkes i FrPs indre; partiet holder seg stabilt over 20% (som slett ikke er dårlig), men misliker å se at Høyre har suksess. Høyre søker inn mot sentrum (f.eks i velferdspolitikken, ifølge Solberg), mens FrPs ansvar er å skaffe velgere på høyre fløy. Ifølge Nakkim.
Jeg er uenig i Nakkims analyse. Ford det første må Siv Jensen dyrke konflikt. Velgerne må minnes om at FrP i mange saker er det eneste virkelige alternativet i norsk politikk. Vil velgerne ha forandring i integreringspolitikken, holder det ikke å stemme Høyre. Siv Jensen bedriver altså forebyggende arbeid; foreløbig har ikke Høyre hentet så mange velgere fra FrP i den nye medgangsbølgen. Jensen vil forhindre at hennes velgere tror Høyre er et bedre alternativ for å få gjennomslag for FrP-politikk. De som virkelig vil ha endring når det gjelder integrering, og de som virkelig vil bruke mer penger på velferd må holde fast ved FrP.
Dessuten rekrutterer ikke FrP nødvendigvis velgere på «ytre høyre fløy». De rekrutterer spesielt velgere som er misfornøyde med Aps integreringspolitikk. De som mener at trygghet både når det gjelder kriminalitet og helse skyldes at det er flerkulturelle her, at det kommer mange asylsøkere hit, og pengebruken i det offentlige både når det gjelder asylsøkere, og f.eks i utlandet (uhjelp). Vil Nakkim hevde at Aps velgere befinner seg på «høyre fløy»?
Det er tre år til neste valg. Det er ingen fare for FrP i at Høyre tar ut en formtopp nå. FrP holder stand på en imponerende måte på meningsmålingene. Men FrP-velgere som ser til Høyre kan komme til å mislike det lyseblå når de heller vil ha FrPs politikk. Da kan de komme til å sette seg på gjerdet. En situasjon hvor FrP er i førersetet er noe helt annet. Da vil Høyre bli tvunget til å gi FrP mer gjennomslag. Dette vet også Siv Jensen. Det er bra at de to partiene gjør det så godt samtidig. Men når det nærmer seg valget må FrP legge seg i tet, ellers kan Høyre velge alenegang – og da blir FrP isolert på fløyen.
i Bondevik II-regjeringens periode lå FrP i mange saker til venstre for regjeringspartiene. Høyre vil unngå at det skjer igjen. Da må partiet vise at FrP i saker som viktige for dem i praksis er isolert i norsk politikk.
Christian Tybring-Gjedde kan bli Erna Solbergs redningsmann
Minerva-kommentator Jan Arild Snoen mener at Christian Tybring-Gjedde er for lite viktig til å spolere samarbeid mellom Høyre og FrP. Men han kan bli redningen for Erna Solberg, for å unngå å gi FrP innflydelse på et område der partiet står helt isolert; i integreringspolitikken. Hvis FrP gjør Tybring-Gjeddes syn til sitt, vil ikke Erna Solberg kunne stikke hodet i sanden og håpe at Tybring-Gjedde er en enslig svale. Solberg og Høyre må velge. Skal de gi Fanden lillefingeren, eller skal de vise at de mener alvor med Solbergs påpekning i dagens Politisk Kvartér om at «ord er viktige», fordi de bygger fellesskap – eller skaper splittelse.
Høyre satser på et flerkulturelt fellesskap. FrP har erklært det moderne, flerkulturelle Norge krig. Så hva vil Høyre velge?
