Akershus Høyres representantskap sa igår nei til EUs datalagringsdirektiv. Vedtaket ble fattet med 42 mot 35 stemmer. Justispolitisk talsperson i Høyres stortingsgruppe, André Oktay Dahl er innvalgt fra nettopp Akershus.
Akershus Høyre omtaler vedtaket på sin hjemmeside. Til høyre på siden ligger en lenke til selve uttalelsen.
Uproposjonal inngripen
I uttalelsens annet avsnitt står det å lese: «Retten til personvern er et viktig prinsipp for Akershus Høyre, og enhver inngripen i denne rettigheten må forsvares ut fra felles mål om å forebygge og bekjempe kriminalitet. Akershus Høyre mener et ubetinget ja til DLD slik det nå er lagt frem vil medføre en uproporsjonal inngripen i menneskets rett til vern om egen person og privatliv.»
Balanse mellom privatliv og bekjempelse av kriminalitet
er selve kjernen i debatten om DLD. Akershus Høyre omtaler denne balansegangen slik: «Akershus Høyre mener personvern og privatliv må balanseres mot hensynet til beskyttelse mot overgrep og kriminalitet og at dette må sees i sammenheng. Det blir derfor en prinsipiell avveining i hvilken grad man opplever at DLD skader eller styrker det ene eller det andre.»
Absolutt nei til innholdsdata
er avslutningen av vedtakets oppsummering av fylkeslagets syn på EUs datalagringsdirektiv:
• Et økende omfang i bruk av nye data- og kommunikasjonsløsninger tilsier at et nytt regelverk trengs. Datalagringsdirektivet som det foreligger svarer ikke på disse utfordringene i dagens form, og bør dermed ikke implementeres i Norge.
• Lagringstiden for denne type data bør være maksimalt12 måneder, og det bør settes et ubetinget krav til domskjennelse før påtalemyndigheter og politi får innsyn.
• Det skal opprettes et nasjonalt lagringssted underlagt streng kontroll fra Datatilsynet der den totale kostnaden pålegges staten
• Innsynet bør stille krav til straffebud med strafferamme på fem år, med unntak av straffebud med lavere strafferamme som er særlig vanskelige å etterforske uten tilgang til trafikkdata.
• Høyres innspill til regjeringen i forbindelse med evalueringen og en mulig revidering av DLD i EUs organer bør være at et regelverk som DLD skisserer er viktig, men at beskyttelsen av personvernet er av stor betydning, jf. krav til direktivet som Høyre stiller i denne runden.
• Dersom DLD eller en variant av direktivet skulle bli innlemmet i norsk lovgivning, er det et absolutt krav at innholdet i kommunikasjonsdataene ikke skal bli lagret.
Utfordring for Erna
Ved Høyres landsmøte var det snakk om at nederlag for partiledelsen i denne saken ville skade partileder Erna Solberg i en medgangstid. Nå er medgangen for Høyre enda større enn den var i mai. Under landsmøtet var motstanden mot datalagringsdirektivet så sterk at partilederen selv måtte opp på landsmøtets talerstol og roe partiet. Til tross for hennes sterke henstilling valgte nesten 40% av delegatene å trosse henne, og stemte for dissensen i forslaget til landsmøteresolusjon. Dissensen ville medført at Høyre allerede da sa nei til DLD. Istedet fikk man en høring i partiet.
Fylkeslag som Østfold og Akershus har nå sagt nei til DLD. Det samme har store lokallag som Trondhjem Høyre. Utfordringen for partileder Erna Solberg tegner til å bli ennå større nå enn den var i mai.
Det er fortsatt lov å håpe at Høyres stortingsgruppe skal konkludere med et nei til datalagringsdirektivet, og isolere Arbeiderpartiet fullstendig i denne saken.
Oppdatert: Også omtalt i Nationen.
