«Kamerat Duch», sjefen for det beryktede Tuol sleng-fengselet i Phnom Penh under Røde Khmer-diktaturet, fikk 35 års fengsel. Dommen kommer for sent, og selve rettsoppgjøret er for smalt. Bare toppene tiltales.
Kamerat Duch, et dekknavn for Kaing Guek Eav, var den første av toppene i den kommunistiske geriljaorganisasjonen Røde Khmer som ble tiltalt og dømt. En håndfull andre står også tiltalt. Men rettsoppgjøret efter folkemordet i Kambodsja i siste halvdel av 1970-tallet går ikke lenger ned i Røde Khmers rekker.
Duch fikk 35 år for forbrytelser mot menneskeheten. Han klarte å holde seg skjult lenge efter at Røde Khmer-regimet falt i januar 1979, efter at den kommunistiske regjeringen i Vietnam var lei av grenseprovokasjonene. Først efter 20 år, i 1999 overgav Duch seg. I de 20 årene fulgte han lojalt Røde Khmer-ledelsen, som bedrev geriljakrig mot det nye regimet.
Røde Khmer-regimet er beryktet både for folkemordet på sitt eget folk, men også på grunn av regimets ekstremt ytterliggående samfunnseksperiment. Byer, penger, utdannelse – alt ble bannlyst. Røde Khmer ønsket ikke kontakt med omverdenen. Byene ble tømt for folk. Alle ble jaget ut av byene. På landsbygden skulle alle jobbe fra tidlig morgen til sen kveld med å skape et nytt samfunn. Alle skulle dyrke jorden. Familier ble oppløst. Barn skulle produseres efter tilladelse fra regimet, og oppdras av partiet.
All tenkelig og utenkelig opposisjon skulle utryddes. Hadde man briller var det et tegn på utdannelse, og dermed mulig opposisjon. Slike ble drept for fote. Men Kamerat Duch var blant de beste hoder i sin generasjon. Visstnok en ypperlig matematiker. Kanskje var det derfor at han systematiserte «tilståelser», tortur og drap i Tuol sleng-fengselet, en tidligere ungdomskole i hovedtaden Phnom Penh. Slik dokumenterte han sine egne forbrytelser. Idag er S-21 som det også ble kalt, et museum. Et monument ikke bare over regimets forbrytelser, men over de grusomme og primitive metodene som ble brukt for å torturere og drepe. Og akkurat i S-21 var det sine egne de drepte. Røde Khmer-kadre som var mistenkt for ikke å være sterke nok i troen. Tilslutt ble fangevokterne selv drept, av nye voktere. Å gå i museet og se bilder av ofrene er som en sjelelig tortur. Ingen ble spart.
Kamerat Duch tilstod først, men valgte tilslutt å påpeke at han bare fulgte ordre. Ifølge krigsforbryterdomstolen i Nürnberg efter 2.verdenskrig, oppgjøret med nazilederne i Tyskland, er dette ikke en holdbar eller frigjørende unnskyldning. Mennesket har fri vilje, og kan tenke selv. Mennesket kan sies å ha et indre moralsk kompass som skal kunne veilede en. Man har et selvstendig, individuelt ansvar for å si ifra om at man ikke vil delta i slike handlinger.
Kamerat Duch ledet også Santebal, det hemmelige politiet under Røde Khmers styre i Kambodsja.
Den rettslige prosessen mot Røde Khmer-toppene kommer altfor sent. Regimet falt i januar 1979. Både USA, Russland, og China har hatt interesser av at prosessen skulle komme sent og være begrenset. Også Norge har sine svin på skogen. Da den utstøtte kommunistiske regjeringen i Vietnam invaderte Kambodsja i 1979 gjorde de kambodsjanerne og verden forøvrig en tjeneste; Pol Pots regime falt, og klarte aldri å komme tilbake til makten. Folkemordet opphørte. Men siden kommunistregimet i Nord-Vietnam vant Vietnamkrigen fire år tidligere, hadde landet vært utestengt fra «det gode selskap» i verden. Da Vietnam efter å ha jaget ut Røde Khmer satte inn en av sine marionetter, den avhoppede Røde Khmer-offiseren Hun Sen, var det Pol Pots eksilregjering som beholdt landets plass i FN. Og det varte i mange år. Nærmest hele verdenssamfunnet støttet geriljakrigen Pol Pots soldater bedrev mot det nye regimet. Idag fremstår det som helt uforståelig. For Røde Khmers forbrytelser mot eget folk var kjent.
Lik oppgjøret i Nürnberg er slike rettssaker viktig, for de viser hva individer kan gjøre mot hverandre når de går inn i bevegelser som er totalitære av natur og med utopiske mål, og får tilgang på statlige maktmidler.
Jeg vil også anbefale å lese Den siste reisen til Phnomh Penh, om en av Røde Khmers diplomater.
