Surrogati er forbudt i Norge. Men ikke andre steder. Statsråd Lysbakken vil ha slutt på at nordmenn gjør noe i utlandet som er forbudt i Norge. I vanlig norsk stil.
Nordmenn skal ikke være horekunder i utlandet. Man skal helst ikke spille poker, eller foreta seg andre ting som er forbudt her i Norge. Selv om det er tillatt i andre land. Slik tenker formynderne og byråkratene.
Flere ganger i det siste har media fortalt om nordmenn som har benyttet seg av såkalt surrogati, for eksempel i Inda. Og så har de strandet der, fordi deres barn ikke får norske identitetspapirer.
Nå vil barneminister Audun Lysbakken ifølge VG ha slutt på at indiske fertilitetsklinikker behandler nordmenn, selv om behandlingen er fullt ut lovlig i India. For norske byråkrater sliter med å finne lovhjemmel for at foreldrene kan ta med seg sine barn hjem til Norge når de er unnfanget utenlands på måter som er ulovlig i Norge. Da er det jo innlysende at istedenfor å skjære gjennom den gordiske byråkrat- og lovknuten i Norge så ber man andre land endre eget lovverk – eller slutte med å gjøre ting som er fullt ut lovlig.
Men hva er egentlig problemet med surrogati? Ifølge Surrogatiforeningen er lovverket utformet slik at det er den fødende kvinnen som kan defineres som mor. Så hvis en norsk kvinne får sitt egg befruktet utenfor livmoren og båret frem av en annen kvinne, er det ikke hennes barn. I Norge er det ikke tillatt hverken med eggdonasjon – eller å bære frem noen andres barn i egen livmor. Derimot inneholder ikke lovverket noe forbud mot å være foreldre via eggdonor eller surogati. Og derfor reiser norske statsborgere utenlands for å få hjelp til selve metoden. Problemet oppstår fordi en kvinne føder en annen kvinnes barn.
Så hva kan statsråden gjøre? Han kan fremme et lovforslag om at det er forbudt å bli for nordmenn å bli foreldre ved surrogatmetoden, og barn født via surrogati i utlandet vil ikke få innreisetilladelse til Norge, og heller ikke få norske identitetspapirer.
Eller han kan fortsette praksisen norske myndigheter har lagt seg på allerede; trenere sakene og ikke gi barn født ved surrogati norske ID-papirer. Dermed vil disse barnene strande permanent i utlandet, og det vil kanskje ha en preventiv effekt overfor andre nordmenn, par og enslige, som vurderer å bruke surrogati. Uten at han direkte forbyr noen å være foreldre. Han gjør det bare så vanskelig at folk lar være.
Oppførselen til norske myndigheter overfor de aktuelle familiene er uverdig. Å ikke klare å ordne opp i en byråkratisk og lovmessig floke skaper uholdbare situasjoner for de familiene det gjelder. Man bør ta inn over seg at det norske lovverket ikke holder følge med den teknologiske utviklingen eller selve virkeligheten.
Vil norske myndigheter legge ned forbud mot å være foreldre ved surrogati så får de være så ærlige at de fremmer selve lovforslaget. Slik at vi kan få en reell debatt om selve temaet – uten at saken havner på et byråkratisk sidespor der vi bare antydningsvis ser en flik av selve kjernen; hvordan skal man bli foreldre i et moderne, høyteknologisk samfunn?
