Journalister bør forventes å kvalitetssjekke opplysninger som kilder eller intervjuobjekter fremsetter. Men NA24 presterer å trykke et intevju med Gjeldsofferalliansens Bengt Scheldt, og det er fullt av faktiske feil.
NA24 gjengir Scheldt at inkassoselskaper spekulerer i å oversende til inkasso fakturaer som har forfall midt i fellesferien. Han hevder også at fakturaer kan sendes til inkasso selv om det bare er gått én dag siden forfall. Og han presterer å påstå at det er dårlig inkassoskikk å sende forfalte krav til inkasso midt i ferien.
Det første er en påstand som Scheldt nesten må dokumentere selv. De to andre påstandene kan enkelt motbevises.
Til inkasso: Minst to uker efter forfall
Inkassolovens § 9 inneholder bestemmelser for når en faktura kan gå til inkasso. Det finnes ingen regler for hvor langt forfall en faktura skal ha. Dette er noe som avtales mellom partene. Men du vil finne både 7, 10, 14 og 28 dagers betalingsfrist på fakturaer. Imidlertid inneholder den nevnte § 9 bestemmelser om purring og inkassovarsel. Det er nok med én purring hvis dette også er inkassovarsel. Den må ha 14 dagers betalingsfrist, og være sendt på papir. Ergo kan ikke en faktura sendes til inkasso dagen efter at den forfaller.
Konklusjon: Scheldt bommer. Kan han ikke de grunnleggende lovbestemmelsene om inkasso?
Ikke dårlig inkassoskikk
Enten snakker Gjeldsofferalliansens leder uten å vite bedre, eller mot bedre vitende når han hevder at det er dårlig inkassoskikk å sende forfalte krav til inkasso i ferien.
Iht. vedtak i Inkassoklagenemden (sak 196/06) uttaler nemden seg om to forhold, hvorav det ene gjelder inkasso i ferien. På siste side i kjennelsen kan man lese følgende:
«Klager har videre anført at han grunnet feriefravær ikke ble kjent med at inkassovarsel var sendt før betalingsfristen i varselet var utløpt og betalingsoppfordring var sendt. Nemda har i sin praksis bygget på at de alminnelige fristreglene i inkassolovgivningen gjelder generelt. Om det skal gjøres unntak for de alminnelige fristregler i forbindelse med helligdager og vanlig ferietid er et politisk spørsmål. Etter forarbeidene til inkassoloven (Ot.prp nr 2 1988-89 side 57) ligger – så lenge kravet er avsendt på betryggende måte – risikoen for forsinkelser i postgangen og for at varslene i det hele kommer frem på skyldner. Om det er gått seks dager fra avsendelse av varselet til det ble mottatt av skyldneren, er det uheldig, men etter gjeldende rett kan ikke dette sies å være i strid med inkassolovens § 9. Nemda bemerker dessuten at klager måtte være klar over at han hadde et uavklart krav rettet mot seg da han reiste på ferie. Inkassovarselet kan derfor ikke ha kommet overraskende på klager.»
Altså: Lovverket slik det står idag gir ingen unntak for ferie og helligdager. Og: Du vet at du har et krav. Du da må du regne med at det kommer et inkassovarsel hvis du ikke har betalt.
Konklusjon: Scheldt bommer grovt med sin påstand. Jeg skal ikke være så ondsinnet å påstå at Scheldt bevisst forsøker å forlede skyldnere til å fremme innsigelser på direkte galt grunnlag. Men det må være lov å være overrasket over at lederen for Gjeldsofferalliansen ikke bestreber seg på å komme med korrekte opplysninger når han forsøker å opplyse folket i saker han burde forventes å ha kunnskap om.
Spekulerer i å sende saker til inkasso i ferien?
La oss vende tilbake til Scheldts innledende påstand. La oss si at en faktura sendes ut 01.juli, med forfall 15.juli. Da må kreditor sende et inkassovarsel. Dette sendes den 16.juli, med forfall 30.juli. Da kan fakturaen aller tidligst overføres til inkasso den 31.juli. Men som regel er det noen dager mellom forfall og neste tiltak.
Betalingsoppfordringen som sendes den 31.juli har to ukers betalingsfrist. Da begynner vi å nærme oss skolestart. Som Scheldt bør kjenne til kan bare halvparten av det lovregulerte salæret ilegges kravet når det registreres til inkasso. Fra nyttår kom det nye régler, som gjør at siste halvdel av salæret først kan ilegges efter 42 dager, mot tidligere 29 dager. Da er vi langt ute i september (i vårt eksempel).
Oversikt over økonomien?
Man kan lure på hvorfor Scheldt uttaler seg som han gjør, men i dagens moderne samfunn vet de fleste hvem de har et kundeforhold til; enten det gjelder strøm, hustelefon, mobiltelefon, banklån osv osv. Mange bruker også nettbank, og kan legge fakturaer til forfall f.eks på lønningsdato.
Hvis du vet at du skal reise bort på ferie kan du ta med deg info til nettbanken, eller legge inn betalinger. Dét å planlegge økonomien såpass at man har satt opp månedsbudsjett der alle faste utgifter (med ca-forfallsdato) er heller ingen uvanlig øvelse.
Vet man at man skal reise bort på ferie kan man ta kontakt med sine faste leverandører og gjøre avtaler om forfall, betaling etc. Man kan også avtale med noen man kjenner og stoler på at de sjekker post og varsler om det skulle komme noe «alarmerende». Det er heller ikke uvanlig å få varsel på sms eller epost om regninger som forfaller.
Fri til å bytte leverandør
La meg også nevne at selv om inkassoselskapene er Gjeldsofferalliansens «naturlige» fiende, så er det altså de selskapene du og jeg er kunde hos som sender forfalte krav til inkasso. Og hvis du er uenig i dine leverandørers inkassopolicy, så er du jo fri til å bytte leverandør – enten det gjelder mobil, strøm eller andre tjenester.
Hvorfor føle seg som et offer?
Hvorfor Bengt Scheldt ikke istedet velger å komme ut med slike «innlysende» råd som de jeg nevner tilslutt i artikkelen, kan man lure på. Men det er like innlysende at Gjeldsofferalliansen har et fiendebilde som de vil bekrefte, og samtidig opprettholde sine medlemmers og sitt publikums bilde som offer. Da passer det kanskje dårlig å gi råd som gjør folk istand til å håndtere sin egen hverdag – uten å føle seg som et offer?
Det finnes definitivt andre å søke råd hos, enn Bengt Scheldt. Noe faktasjekken av hans påstander til fulle viser.
