I Liberalerens sommerserie om litteratur og kultur intervjuer vi idag Ole Jørgen Anfindsen. Han er redaktør for nettstedet HonestThinking, og utgav i mai boken Selvmordsparadigmet. Anfindsen mener den vestlige sivilisasjon ikke kan forstås uten å lese Bibelen.
Hvis du bare skulle ha/beholde én bok resten av ditt liv, hvilken ville du velge?
– Det måtte nok bli Bibelen.
Hvorfor er akkurat denne boken så viktig?
– Denne boken har, på godt og vondt, preget Europa gjennom 2000 år. Den vestlige sivilisasjon kan ikke forstås uten å lese Bibelen.
Når leste du boken første gang?
– Jeg begynte å lese den systematisk som tenåring, og tror jeg må ha vært 15 eller 16 år gammel da jeg hadde lest den i sin helhet. Som jeg har beskrevet andre steder, møtte min ungdoms naive og godtroende biblisisme etter hvert veggen, men det betyr altså ikke at jeg er blind for Bibelens betydning.
I Dagbladet Magasinets spalte ”Bokettersynet” kan intervuobjektet fortelle om boken man helst vil brenne. Er det heldig eller uheldig at en Dagbladet med sin profil som kulturavis bruker et begrep om kultur som vi forbinder med totalitære ideologier?
– Systematisk brenning av bøker man misliker, er selvsagt forkastelig. Men jeg oppfatter dette som en spissformulert omtale av bøker man mener man godt kan klare seg uten. Og en del folk har tydeligvis anskaffet bøker som nok vil være bedre egnet som utgangspunkt for peiskos enn for samfunnsdebatt.
Bør boktittelen ”Min kamp” reserveres for hysterikere med manglende ideologisk gangsyn?
– Vi bør være forsiktige med å blande oss opp i hva forfattere og forlag kaller bøkene sine.
I Danmark gav eieren av Mærsk, Arnold Mærsk McKinney Møller i 2004 landet en ny opera – for egen regning. Hvis du skulle bli kontaktet av Kjell Inge Røkke eller Stein Erik Hagen med beskjed om at bare du fikk velge deg en kulturrelatert gave til hele det norske folk – både fødte og ufødte – hva ville du svart da?
– Jeg ville legge et utvidet kulturbegrep til grunn, og sagt at det største, kulturrelaterte problemet vi har i Norge for tiden, er en mangelfullt utviklet debatt- og samtalekultur. For å bøte på dette trengs det medier som kan øke spennvidden og bryte med dagens konsensuskultur. En slik kulturinvestering bør primært være idealistisk og demokratisk motivert, men burde, med en passe porsjon av kløkt og flaks, også kunne gi økonomisk avkastning.
Savner du partiledere eller toppolitikere som skriver andre bøker enn egne memoarer?
– Ja, Norge har hatt en del slike politikere, og behovet for flere øker for hvert år som går.
Hva synes du om at når FrP ikke får gjennomslag for å kutte kulturstøtte, velger de subsidiært å støtte kulturuttrykk med bred folkelig appell – som uansett burde klare å overleve uten subsidier?
– Jeg kjenner saken for dårlig til å ha sterke synspunkter, men sånn umiddelbart kan jeg ikke se at denne typen pragmatisme er så mye å hisse seg opp over.
Hvilken bok kunne du selv tenke deg å ha skrevet?
– En engelskspråklig bok som overbeviser europeere og amerikanere om at det intellektuelle paradigmet som har vært dominerende i Vesten i hele etterkrigsperioden, er bankerott, og derfor må byttes ut med et moralsk forsvarlig og bærekraftig paradigme før det er for sent.
Ole Jørgen Anfindsen er samfunnsdebattant, og redaktør for nettstedet HonestThinking. Tidligere iår gav han ut essayet Selvmordsparadigmet, på Koloritt forlag.