I Liberalerens sommerserie om litteratur og kultur intervjuer vi idag tidligere ordfører i Oslo, nå stortingsrepresentant Peter N. Myhre. Han mener toppoliktikere kan skrive andre bøker enn memoarer, og viser til Fridtjof Frank Gundersen og Arve Lønnum.
Hvis du bare skulle ha/beholde én bok resten av ditt liv, hvilken ville du velge?
– Milton & Rose Friedman: Rett til å velge.
Hvorfor er akkurat denne boken så viktig?
– Fordi den beskriver hvordan verden fungerer. Friedman fikk Nobelprisen i økonomi i 1976. Hvis politikere verden over tok denne boken på alvor og nyttiggjorde seg de prinsippene som beskrives, så ville verden blitt et bedre sted. Sult, krig og dommedagsprofetier vil bli avløst av demokrati, vekst, velstand og optimisme.
Når leste du boken første gang?
– Jeg kjøpte den da den kom på norsk i 1981, og leste den på noen få dager. Deretter gikk jeg i gang med å skrive om Fremskrittspartiets Ungdoms politiske program slik at liberalismen ble hovedgrunnlaget for politikk og ideologi. Dette ble vedtatt i to vendinger, på FPU’s landsmøter i Trondheim i 1982 og i Oslo i 1984, da jeg gikk av som formann i FPU.
I Dagbladet Magasinets spalte ”Bokettersynet” kan intervuobjektet fortelle om boken man helst vil brenne. Er det heldig eller uheldig at en Dagbladet med sin profil som kulturavis bruker et begrep om kultur som vi forbinder med totalitære ideologier?
– Ja. Det er like hjernedødt som å tøffe seg med symboler som hammer og sigd, som å romantisere om kommunistiske og nazistiske (hva er forskjellen?) samfunn som DDR, Cuba, Sovjet og Hitlertyskland.
Bør boktittelen ”Min kamp” reserveres for hysterikere med manglende ideologisk gangsyn?
– Ja. Så har de litt å kose seg med.
I Danmark gav eieren av Mærsk, Arnold Mærsk McKinney Møller i 2004 landet en ny opera – for egen regning. Hvis du skulle bli kontaktet av Kjell Inge Røkke eller Stein Erik Hagen med beskjed om at bare du fikk velge deg en kulturrelatert gave til hele det norske folk – både fødte og ufødte – hva ville du svart da?
– At han ikke behøver å blande meg opp i det. Hvis de vil bygge seg et kulturbygg så bare sett i gang. Hyggelig det. Jeg skal stemme for å gi byggeløyve.
Savner du partiledere eller toppolitikere som skriver andre bøker enn egne memoarer?
– Ja. Det er vel tiden som ikke strekker til. Men det finnes unntak: Fridtjof Frank Gundersens bok «Om å bruke andres penger» (1982) burde vært skolepensum, og Arve Lønnums «Enkeltmenneskets siste skanse» (1977) er jo legendarisk. Bøkene skrev de mens de var i partiledelsen i FrP.
Hva synes du om at når FrP ikke får gjennomslag for å kutte kulturstøtte, velger de subsidiært å støtte kulturuttrykk med bred folkelig appell – som uansett burde klare å overleve uten subsidier?
– Så går i hvert fall pengene til noe som folk vil ha.
Hvilken bok kunne du selv tenke deg å ha skrevet?
– «Animal farm» (norsk: Kamerat Napoleon) som George Orwell skrev for over 60 år siden. Boken handler om en bondegård der dyrene kan snakke, og der de tar over makten fra bonden. Grisene tar ledelsen, og etablerer slagordet «Alle dyr er like. Men noen dyr er likere enn andre.» En bitende, nesten sarkastisk analyse av totalitære samfunn. Den tar for seg tankegangen til maktmennesker og despoter av alle slag. Hadde Josef Stalin lest den boken, så ville han på flekken meldt seg ut av Sovjetunionens Kommunistparti.
