Om bøker, markedskultur og sånt; Jan Arild Snoen

I Liberalerens sommerserie om litteratur og kultur intervjuer vi idag Jan Arild Snoen. Kjent som forfatter, blogger, debattant og kommentator i Minerva. Han synes bøkene til Willoch og Jagland er pinlige men ser gjerne at Torbjørn Røe Isaksen fortsetter å skrive bøker. Og oppfordrer også Inge Lønning til å skrive bok.

Hvis du bare skulle ha/beholde én bok resten av ditt liv, hvilken ville du velge?

– Hayeks Constitution of Liberty.

Hvorfor er akkurat denne boken så viktig?

– Klok mann, Hayek, og boken stimulerer dypere refleksjon på utallige politiske og filosofiske felt.

Når leste du boken første gang?

– På midten av 80-tallet.

I Dagbladet Magasinets spalte ”Bokettersynet” kan intervuobjektet fortelle om boken man helst vil brenne. Er det heldig eller uheldig at en Dagbladet med sin profil som kulturavis bruker et begrep om kultur som vi forbinder med totalitære ideologier?

– En smule ledende spørsmål! Farlige ideer finnes, men når de nå en gang er tenkt, er det bedre å debattere dem enn å utrydde deres skriftlige manifestasjon. De har uansett en tendens til å dukke opp igjen.

Bør boktittelen ”Min kamp” reserveres for hysterikere med manglende ideologisk gangsyn?

– Det er en viss skjebnes ironi i dette. Hitlers bok ga opphav til historiens farligste saueflokk. Knausgård har ved hjelp av de bjellesauene i media som tror de utgjør kultureliten fått halve Norge til å lese samme bok. Jeg skyr bestselgere som pesten – det gjør vel alle sanne elitister? Dessuten er livet for kort til å lese seks bind om middelaldrende gubbers personlige traumer og trivialiteter.

I Danmark gav eieren av Mærsk, Arnold Mærsk McKinney Møller i 2004 landet en ny opera – for egen regning. Hvis du skulle bli kontaktet av Kjell Inge Røkke eller Stein Erik Hagen med beskjed om at bare du fikk velge deg en kulturrelatert gave til hele det norske folk – både fødte og ufødte – hva ville du svart da?

– Spør noen andre. Jeg er for kommersiell kultur. Punktum. Men dersom vi utvider kulturbegrepet litt, ville jeg be om penger til en stiftelse for gravejournalistikk. Utfordringen er å sikre at den ikke bare blir en forlenget arm for Klassekampen og Morgenbladet, så jeg måtte få bestemme hvem som skulle lede den!

Savner du partiledere eller toppolitikere som skriver andre bøker enn egne memoarer?

– Veldig! Kåre Willochs og Thorbjørn Jaglands bøker er for eksempel bare pinlige – helt Jimmy Carter. Men det står vel ærlig talt ikke så mye bedre til i andre land. Torbjørn (Røe Isaksen) kan få det til. Hans første bok var lovende. Inge Lønning bør bruke pensjonisttilværelsen sin til å skrive bok. Vi er ofte uenige, men det finnes ihvertfall substans og vidd der.

Hva synes du om at når FrP ikke får gjennomslag for å kutte kulturstøtte, velger de subsidiært å støtte kulturuttrykk med bred folkelig appell – som uansett burde klare å overleve uten subsidier?

– Det trengs ingen subsidiær holdning her, den primære holder lenge. Men FrP er som «politikere flest» – de elsker å bruke andres penger, fortrinnsvis på den måten som gir flest stemmer.

Hvilken bok kunne du selv tenke deg å ha skrevet?

– Det var enkelt . En lettlest bok på 100 sider som forklarer hvordan mindre stat, mer marked og personlig ansvar vil gi et mer rettferdig og bedre samfunn, og overbeviser selv den mest ihuga sosialdemokrat og apolitiske sofapotet på flekken!