I Liberalerens sommerserie om litteratur og kultur intervjuer vi idag bloggeren Vampus. Også kjent som Høyre-politiker Heidi Nordby Lunde. Hun står midt i flytting, og sammenslåing av boksamlinger. Det medfører vanskelige valg.
Hvis du bare skulle ha/beholde én bok resten av ditt liv, hvilken ville du velge?
– For et Sofies valg. Hvilket av mine barn skal jeg velge? Har akkurat flyttet og holder på å pakke ut bøkene mine og skal sortere ut biografier, debattbøker, historie, skjønnlitteratur, mat og vin. Ren, skjær kos! Dilemmaet oppstår når samboeren kommer med sine Robert Ludlum og Mary Higgins Clark-bøker. Da kjenner jeg boksnobben i meg grøsser. Har enda ikke funnet løsningen på det dilemmaet der, men det går uvergelig mot en egen krim-hylle nederst i det ene hjørnet.
Men bare en bok… Hm. Gitt at jeg kan laste ned alt annet på en tablet om kun kort tid, velger jeg min Gombrich – «Verdenskunsten». Få kan formidle kunsthistorie med slik begeistring som han, og kunst må formidles rikt illustrert. Alternativt ville jeg nok valgt en av kokebøkene mine. På en annen side så er jo alt som bør og kan illustreres perfekt for de nye flatene, mens skjønnlitteratur er bedre i bokform. Hmf. Nei, vet du hva. Jeg jukser litt og tar «Ringenes Herre» i samleutgivelse av de tre bøkene.
Hvorfor er akkurat denne boken så viktig?
– Den er verken viktig i litteraturhistorien eller verden for øvrig. Jeg har lest min Dostojevski og er Shakespeare-fan, og noen andre kan eventuelt plukke opp Ayn Rand. Ringenes Herre er noe så enkelt som en eventyrbok som skildrer kampen mot det onde, menneskets feilbarhet, tilfeldighetenes spill og hvordan en skikkelse (eller egentlig to – Sam var med Frodo hele veien) – kan gjøre en forskjell om han er aldri så liten i en stor og komplisert verden.Og så er det lang som et uår, slik at det tar tid og lese den – og det er jo viktig dersom man kun har en bok i bokhylla. Den er viktig for meg, fordi boka underholder og gleder på flere nivåer, samtidig som den forteller historien om tro, håp og kjærlighet i en ny innpakning. I bøkene er det troen på det gode, håpet om at det skal vinne frem og kjærligheten til livet som sådan, og sier at dette er noe som verdt å kjempe for. I love it!
Når leste du boken første gang?
– Da jeg var i begynnelsen av tyveårene. Og det er jo ikke lenge siden.
I Dagbladet Magasinets spalte ”Bokettersynet” kan intervuobjektet fortelle om boken man helst vil brenne. Er det heldig eller uheldig at en Dagbladet med sin profil som kulturavis bruker et begrep om kultur som vi forbinder med totalitære ideologier?
– Hvis man alltid insisterer på å tolke alt i verst tenkelige retning så ser jeg at det er uheldig. Selv brente jeg min nynorsk ordbok, stiler og notater i skolegården umiddelbart etter eksamen. Man kan jo argumentere for at det var en protest mot nynorsktvang i skolen, ikke i seg selv en autoritær handling. Det skal sies at jeg som språkelsker mer enn har forsonet meg med nynorsk, og skulle gjerne se at journalister fikk skrive nyhetsartikler på nynorsk i de store avisene dersom det falt naturlig for dem.
Bør boktittelen ”Min kamp” reserveres for hysterikere med manglende ideologisk gangsyn?
– Ja, er den ikke fortsatt det?
I Danmark gav eieren av Mærsk landet en ny opera – for egen regning. Hvis du skulle bli kontaktet av Kjell Inge Røkke eller Stein Erik Hagen med beskjed om at bare du fikk velge deg en kulturrelatert gave til hele det norske folk – både fødte og ufødte – hva ville du svart da?
– Økonomisk backing til å stå imot plateselskaper, TONO-mafiaen og byråkratiet når vi kjemper for retten til fildeling, deling av innhold og frigjøring av data generelt. «Creative destruction» som på sikt vil føre til at de gamle monopolistene forsvinner, men gi rom til nytenkning og nyskaping innenfor både kunst, kultur og i næringslivet generelt.
Savner du partiledere eller toppolitikere som skriver andre bøker enn egne memoarer?
– Vi bør vel bare være takknemlige for at de ikke forsøker å belemre oss med mer enn det de gjør i dag. Jeg er fortsatt fascinert over Kjell Magne Bondeviks selvbiografi på 754 sider, som burde hett «Da Mandela møtte meg». Snakk om å klø sitt eget ego bak øret.
Hva synes du om at når FrP ikke får gjennomslag for å kutte kulturstøtte, velger de subsidiært å støtte kulturuttrykk med bred folkelig appell – som uansett burde klare å overleve uten subsidier?
– Det er vel ikke noe nytt at prinsipper i politikken er det mest elastiske som finnes. FrP er verken verre eller bedre enn noen andre. Savner heller en debatt om kultur som næring, og legge rette for et rikt og blomstrende kulturliv gjennom å fjerne hindringer for kreativitet, innovasjon og grundervirksomhet. Det er ekstremt snevert å kun se på direkte støtteordninger, som uansett bare er en liten del av kulturpolitikken.
Hvilken bok kunne du selv tenke deg å ha skrevet?
– «Da mennesket skapte verden» av Johan Norberg. Jeg blir så lykkelig av å lese om menneskets evne til å skape og finne løsninger som ofte i sin enkelhelt er helt geniale. Johan formidler med smittende optimisme og humør. Dessuten er han herlig foredragsholder og historieformidler. Så kanskje det er like greit at det er nettopp han som står som avsender.
Heidi Nordby Lunde er også kjent som bloggeren Vampus. Eller Høyre-politikeren. Eller eksperten på nye, sosiale medier. Eller programleder for Studio 5 på Kanal Fem. Det er nok å velge i, hvis man skal presentere henne.
