er konklusjonen til Svein Tore Marthinsen. På egen blogg går han gjennom hvor de forskjellige partiene har sin største styrke og svakhet velgermessig.
Marthinsen peker på at Venstre står sterkere i Oslo og Akershus enn i resten av landet, blant annet ved at tilbakegangen der ved fjorårets valg var mindre enn i de øvrige fylkene.
Nå er valgordningen lagt opp slik at man justerer mandattallet for hvert fylke efter folketallet, og at dette skal skje regelmessig. Foran neste valg vil Oslo og Akershus få flere mandater, noe som vil gjøre det enklere for Venstre å beholde distriktsmandater, selv om sperregrensen skulle ryke nok en gang.
Et spørsmål Marthinsen ikke svarer på, er hvor mye Venstre må øke i de to fylkene, for å kunne dra partiet over sperregrensen på landsplan.
Også Hordaland ligger an til å få mandatutvidelse ved neste valg. Hadde dette skjedd i 2009 ville nå avgått partileder Sponheim fortsatt vært stortingsmann fremfor fylkesmann.
Marthinsen går også i rette med Sponheims beskrivelse av hvordan partiets styrke i Oslo og Akershus endrer profilen til partiet. Det er ikke «ekte» sentrumsvelgere som gjør Venstre sterkt i de to fylkene. Marthinsen mener Sponheim burde omfavne styrken Venstre har blant byliberalere.
Istedet fremhver Sponheim den autoriserte biografien motsetningene i partiet: «Hele kyst-Venstre med den store sosiale samvittigheten, kombinert med troen på småbedrifter, på at folk må kunne tjene penger, det har blitt svekket med all Oslo-dominansen vi har fått i dette partiet. Her har det vært en utvikling i Venstre som jeg ikke har klart å demme opp for.»
Marthinsen mener Venstres suksess i sentrale strøk skyldes nettopp den profilen Sponheim la opp til; Venstre skulle oppfattes som et borgerlig parti.
Les Marthinsens analyse her, og Liberalerens anmeldelse av biografien her.
