I Liberalerens sommerserie om litteratur og kultur intervjuer vi idag Aps stortingsrepresentant Håkon Haugli. Nina Karin Monsens bok «Kampen om mennesket og barnet» minner ham om hvorfor han engasjerte seg politisk.
Hvis du bare skulle ha/beholde én bok resten av ditt liv, hvilken ville du velge?
– ”Kampen om mennesket og barnet” av Nina Karin Monsen.
Hvorfor er akkurat denne boken så viktig?
– Forfatteren ble belønnet med Fritt Ords pris i 2009 for ”sine gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt”. Boka er ekstremt dårlig skrevet og full av selvmotsigelser, og forfatteren framstår verken som reflektert eller uavhengig. Boka er viktig delvis fordi den er en påminnelse om hvorfor jeg er politisk engasjert, men også fordi debatten i tilknytning til prisutdelingen og boka var en viktig påminnelse om hvor lett selverklærte liberalere kan gå seg vill. Etter at Monsen møtte saklig motstand for sin homohets, rykket for eksempel VGs Hanne Skartveit og Fritt Ords Francis Sejersted ute med anklager om ”homofil intoleranse” og ba Monsens kritikere roe seg ned. Når ledende pressefolk og ytringsfrihetsforsvarerne i Fritt Ords styre ber folk holde kjeft og forsøker å kvele en debatt de påstår er viktig, har de et forklaringsproblem.
Når leste du boken første gang?
– I fjor.
I Dagbladet Magasinets spalte ”Bokettersynet” kan intervuobjektet fortelle om boken man helst vil brenne. Er det heldig eller uheldig at en Dagbladet med sin profil som kulturavis bruker et begrep om kultur som vi forbinder med totalitære ideologier?
– Det hisser jeg meg ikke opp over. Det er en spissformulering, ikke en oppfordring til bokbål.
Bør boktittelen ”Min kamp” reserveres for hysterikere med manglende ideologisk gangsyn?
– Jeg har ingen tro på sensur av boktitler. Men i praksis er vel ”Min kamp” allerede reservert for folk med manglende gangsyn?
I Danmark gav eieren av Mærsk landet en ny opera – for egen regning. Hvis du skulle bli kontaktet av Kjell Inge Røkke eller Stein Erik Hagen med beskjed om at bare du fikk velge deg en kulturrelatert gave til hele det norske folk – både fødte og ufødte – hva ville du svart da?
– Med forbehold om at jeg er skeptisk til eventuelle vilkår rikingene ville satt, ville jeg sagt: ”Tusen takk! Jeg ønsker meg et nytt Munch-museum på Tøyen. Det må bygges i full fart, slik at vi kan unngå at Bjørvika blir ødelagt av bystyreflertallet i Oslo (FRP, H, V og SV) som vil bygge Lambda der. Museet bør inneholde et opplevelsessenter for barn, der de kan herje med tusj, pensler og hverandre.”
Savner du partiledere eller toppolitikere som skriver andre bøker enn egne memoarer?
– Ja, jeg er prinsipielt for bøker. Vi trenger politiske resonnementer som tar mer enn 30 sekunder. Og jeg synes faktisk flere toppolitikere har skrevet gode og tankevekkende bøker: Jonas Gahr Støre ”Å gjøre en forskjell” er et bra eksempel. Og i en helt annen kategori: Det er mye å si om Åslaug Hagas selvrettferdige roman ”I de innerste sirkler”, men den er faktisk velskrevet og underholdende – på flere plan.
Hva synes du om at når FrP ikke får gjennomslag for å kutte kulturstøtte, velger de subsidiært å støtte kulturuttrykk med bred folkelig appell – som uansett burde klare å overleve uten subsidier?
– Det viser hvor uprinsipielle FRP er – også på dette området.
Hvilken bok kunne du selv tenke deg å ha skrevet?
– ”Ingen frihet uten fellesskap” – en debattbok om at felles verdier (som demokrati, likestilling og ytringsfrihet) og fellesskapsløsninger (som tilgang til barnehager og reell mulighet til å ta høyere utdanning) er forutsetninger for individuell frihet.
Håkon Haugli (Ap) er stortingsrepresentant fra Oslo. Haugli har tidligere vært gjesteskribent på Liberaleren, og gav i fjorårets serie ved Liberalerens tiårsjubileum en karakteristikk av Liberalerens posisjon som ble oppfattet som så presis at den nå er å finne gjengitt under Liberaleren-navnet på toppen av siden.
