Ville du godtatt å betale erstatning til de pårørende til et offer for en forbrytelse du var frikjent for å ha begått? Mitt svar er nei, men ifølge norsk Høyesterett skal svaret være ja.
Det er naturligvis fetteren til drapsofferet Birgitte Tengs vi snakker om. Han ble frifunnet for drapet, men ble dømt til å betale 100 000 kr i erstatning til hennes foreldre. Hvordan er dette mulig?
VG skriver: «Årsaken var at de mente det var klar sannsynlighetsovervekt for at fetteren begikk drapet. Det er lavere beviskrav i sivilrettslige saker, og derfor er det slik i Norge at man kan bli dømt til å betale penger for drapet selv om man blir frikjent i straffesaken.»
– Sår tvil om frifinnelsen
Denne rettspraksisen er ikke uproblematisk. Det har menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg slått fast. VG skriver at «Fetteren ble tilkjent en erstatning på 20.000 euro fra staten etter at han brakte saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg i 2003. Årsaken var at lagmannsretten hadde uttrykt seg på en måte i dommen som var egnet til å så tvil om hvorvidt frifinnelsen var riktig.»
Staten er altså dømt i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Likevel klarer norsk Høyesterett, når de har sjansen til å rette opp i tvilen som er skapt, isteden å sette foten ned for en gjenopptagelse av saken.
Liberaleren har ved to tidligere tilfeller omtalt dette problematiske skillet i bevisbyrde, både 25.09 1999 og 11.02 2003.
Også Dagbladet og en rekke andre medier har omtalt Høyesteretts dom. La oss håpe at dette fører til en ny debatt om norsk rettspraksis på dette området.
Og siste ord er ikke sagt, for saken har allerede ligget flere år i Strasbourg og ventet på ny behandling, ifølge StavangerAvisen.
