Liberaleren startet igår en ny serie, der vi intervjuer personer om bøker, markedskultur og sånt. Idag har vi intervjuet reiselivsdirektør i Handelens og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Hilde Charlotte Solheim.
Hvis du bare skulle ha/beholde én bok resten av ditt liv, hvilken ville du velge?
– Ibsens samlede skuespill
Hvorfor er akkurat denne boken så viktig?
– Hvis jeg bare skulle hatt én bok å lese, måtte det ha vært tekst som gir nye leseropplevelser etterhvert som man får mer erfaring og det gjør Ibsens temaer og karakterer, ikke minst kvinneskikkelsene. Tenk at en mann som døde for så lenge siden skapte mer helstøpte og interessante kvinnefigurer enn vi finner i mesteparten av dagens litteratur! Og så måtte min ene bok vært en som tåler å leses igjen, på ulike måter. Ibsen står bak utrolig mange vendinger og uttrykk som inngår i norsk språk og kultur, så det er en grei bok å ha bare som oppslagsverk, selv om jeg absolutt liker teater best på scenen
Når leste du boken første gang?
– Har aldri lest Ibsen fra perm til perm. Det kunne sikkert vært interessant, men det må bli en gang jeg har mer fritid og ro over meg enn jeg har nå.
I Dagbladet Magasinets spalte ”Bokettersynet” kan intervuobjektet fortelle om boken man helst vil brenne. Er det heldig eller uheldig at en Dagbladet med sin profil som kulturavis bruker et begrep om kultur som vi forbinder med totalitære ideologier?
– Det er vel mer plumpt? Bokbrenning er veldig dårlig smak, men må vel regnes med å inngå i ytringsfriheten.
Bør boktittelen ”Min kamp” reserveres for hysterikere med manglende ideologisk gangsyn?
– Jeg mener troll sprekker når det kommer lys på dem. Det bør dessuten inngå i den kunstneriske friheten å bruke uttrykk og begreper med sterke assosiasjoner, nettopp for å skape en effekt. Jeg er ikke tilhenger av tabuer og forbud, selv om jeg forbeholder meg retten til å synes at noe er dumt, smakløst eller spekulativt. Og kanskje ikke fortjener oppmerksomhet. Men altså: Ikke sensur av boktitler. Dette tilfellet framstår jo heller ikke som et spekulativt prosjekt, men som et meget solid litterært prosjekt. Tittelen er pompøs og selvopptatt. Og det er vel et ganske navlebeskuende prosjekt på en måte? Selv om jeg har forståt at det er vellykket. Det betyr ikke at jeg har tenkt å lese bøkene med det første, av samme grunn som over!
I Danmark gav eieren av Mærsk, Arnold Mærsk McKinney Møller i 2004 landet en ny opera – for egen regning. Hvis du skulle bli kontaktet av Kjell Inge Røkke eller Stein Erik Hagen med beskjed om at bare du fikk velge deg en kulturrelatert gave til hele det norske folk – både fødte og ufødte – hva ville du svart da?
– Min venninne som er AP-politiker foreslår kultur- og musikkhus for barn og ungdom, og det synes jeg er en god ide. En stor versjon av Litteraturhuset, med scener, øvingsrom og instrumenter, hvor barn og unge kan spille teater og musikk gratis, uavhengig av økonomi og drahjelp hjemmefra.
Savner du partiledere eller toppolitikere som skriver andre bøker enn egne memoarer?
– Ja, forutsatt at de har noe interessant på hjertet. Boken er et format som gir mulighet for refleksjon og fordypning, men som også kan spisse budskap og bidra til at man kan trekke konklusjoner. Det skaper ofte debatter med større innholdsverdi enn de ellers ville fått. Kanskje ville det også hjelpe politikerne til å heve blikket i en hektisk hverdag?
Hva synes du om at når FrP ikke får gjennomslag for å kutte kulturstøtte, velger de subsidiært å støtte kulturuttrykk med bred folkelig appell – som uansett burde klare å overleve uten subsidier?
– Det var et ledende spørsmål, he, he! Ingen er vel overrasket over at FrP foretrekker folkelig «harrykultur», det er det veldig mange av «folk flest» som gjør også. FrP er vel ærlige på at at smale og ikke-kommersielle kulturuttrykk som ikke kan overleve uten støtte ikke har livets rett. Jeg klarer ikke helt å hisse meg opp over det, selv om jeg er uenig. Med sine angrep på smal kultur og på kulturstøtten, peker FrP dessuten på et viktig tema, at veldig mange er fremmedgjort i forhold til smale former for typer kunst og kultur. Også «smal» kultur bør ha som ambisjon å nå bredere ut. Jeg er for kulturstøtte, men er ikke så glad i elitisme og nedlatende holdninger, som man kan finne i noen kulturmiljøer. Smale kulturuttrykk kunne trengs noen flere ambassadører som jobber med å spre kulturen, ikke bare med å få penger fra staten. Når så mange deler FrPs kultursyn bør det faktisk være en wake up-call.
Hvilken bok kunne du selv tenke deg å ha skrevet?
– Jeg synes Førde-boka til Frank Rossavik var god. Hadde jeg skrevet så bra, hadde jeg ikke sluttet som journalist!
—
Hilde Charlotte Solheim er tidligere journalist, og er idag reiselivsdirektør i Handelens og Servicenæringens Hovedorganisasjon.
HSH har en blogg, der Hilde Solheim er en av bloggerne.
