Sist fredag skrev VGs Olav Versto en Side 3-blogg der han angrep SVs forslag om å innføre republik i Norge. Idag skriver Dagbladet at SV vil «takke av kongen». Forslaget er en årviss foreteelse fra SV, og omtalen viser hvor lite man verdsetter prinsipiell politisk debatt i Norge.
Ifølge Dagbladet er det imorgen at Stortinget skal behandle SVs forslag om å avskaffe kongedømmet. SVs Hallgeir Langeland vil ha en prinsippdebatt om arveretten, mens Per Kristian Foss fra Høyre bruker det tradisjonelle og pragmatiske argumentet for monarkiet; det fungerer jo så godt.
Og der strander debatten. Tragisk nok, for den er viktig. Det er slett ikke uvesentlig å stille spørsmål ved om hvem foreldrene er skal ha avgjørende betydning for hvordan det går med avkommet i livet. Det er på to områder i Norge at foreldrenes yrke arves av deres barn; kongen – og bonden. Arverett til tronen og odel til gården.
I alle sammenhenger ellers argumenterer man for utjevning, for like muligheter, og mot privilegier. Men når det gjelder monarki og landbruk er arverett og privilegier helt OK. Forstå det den som kan.
Patetiske SV
I Norge er det lite av prinsipiell debatt rundt grunnforhold i samfunnet. Og styringssystem er tross alt grunnmuren i samfunnet. Olav Versto uttrykte i VG sist fredag at SVs gjentatte forslag om å avvikle monarkiet sørger for at det store flertallet på Stortinget dermed uttrykker støtte til fortsatt monarki. Og slik kan det jo også ses.
Fra rundspørringer tabloidavisene gjør, vet vi at mange av de folkevalgte, hvis de kunne velge fritt, ikke ville innført monarkiet idag. Men ingen partier med unntak for SV har programfestet å avskaffe monarkiet. Noen formulerer seg likevel indirekte i programmet. For eksempel Venstre.
Venstre programfestet at man ikke skulle arve posisjoner. Formuleringen var ment å ramme odelsretten (se over), men Lars Sponheim måtte innrømme at den også kunne brukes om monarkiet. Så hvis Venstres program skal tolkes bokstavelig bør Trine Skei Grande og Borghild Tenden stemme for SVs forslag. Vel å merke hvis det er ordentlig utformet.
For uansett hvor mye jeg ville rose SV for å gjøre denne prinsipielle markeringen regelmessig, må jeg ile til med å kalle partiet patetisk. Grunnen er at SV i tidligere års medieomtale har sagt at kong Harald (eller kronprins Haakon) gjerne kan bli valgt til president – på livstid. Hvor mindre prinsipiell går det an å bli?
Monarkiet grunnfestet
Allerede i Grunnlovens § 1 er monarkiet nevnt. En tredjedel av paragrafene i Grunnloven handler om nettopp monarkiet. Og det er fordi Norge i 1814 hadde vært monarki i mange hundre år, og kongen hadde hatt all makt (enevelde) siden 1660. Å tenke seg at andre enn kongen skulle styre var bokstavelig talt en revolusjon. Men det var det de gjennomførte på Eidsvoll i løpet av fem våruker i april-mai. Eneveldet ble avskaffet til fordel for maktfordelingsprinsippet. Selv om stemmeretten var sterkt begrenset sammenlignet med den allmenne stemmeretten vi har idag, var den veldig vid for sin tid. 25 år efter den franske revolusjon var Norge plutselig det mest demokratiske landet i Europa.
Ingen folkeavstemning om republikk i 1905
Det er Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite som har behandlet forslaget fra SV. Og komiteen er ifølge Olav Versto samstemt om at statsformen (monarki eller republikk) må være gjenstand for folkeavstemning. Noe Versto sier seg enig i (selv om han mener at folkeavstemning ellers er en uting i det norske systemet), og han viser til at det var en slik folkeavstemning «forut for valget av Haakon VII til konge i 1905.»
Men her gir Versto (og stortingskomiteen) uttrykk for en feiloppfatning. Det var ingen folkeavstemning om statsformen i 1905. Forklaringen er denne: 07.juni 1905 ble unionen med Sverige oppløst fordi «kongen hadde trådt ut av konstitusjonen», som Stortingets vedtak lød. Stortinget overdro kongens makt iht. grunnloven til regjeringen. Naturlig nok. For kongens makt i grunnloven var den utøvende. Slik sett kan man si at Norge var en republikk sommeren og høsten 1905. med Christian Michelsen som «president».
Michelsen og hans regjering fikk vide fullmakter av Stortinget. Og forhandlinger med Sverige og med andre monarkier både på og bak scenen begynte. Det er skrevet mange spennende bøker om drakampene. For Stortinget følte seg snart tilsidesatt. Og det fantes republikanere på Stortinget. Blant dem var den senere statsminister for Venstre, Gunnar Knudsen. Han satt i regjeringen, men valgte å gå ut i protest mot Michelsens handlemåte.
Michelsen og andre mente Norge måtte velge monarkiet av taktiske grunner; for å få støtte fra Europas stormakter til unionsoppløsningen kunne man ikke samtidig velge republikk som statsform. Gjennom valget av en dansk prins med britisk kone ble båndene til Danmark gjenopprettet, og det mektigste monarkiet i verden sikret for Norges sak; selvstendigheten.
Den ene folkeavstemningen i 1905 handlet om unionsoppløsningen. Den andre, som feilaktig blir omtalt som for eller mot monarki, var formulert dithen at man skulle si ja eller nei til å bifalle regjeringens handlemåte. Som altså var en taktisk manøvrering for å sikre uavhengigheten.
To folkevalgte konger
Norge har (derfor) hatt to «folkevalgte» konger; Haakon VII ble valgt først av regjeringen Michelsen, og dette ble bifalt av 80% av mennene gjennom en folkeavstemning efterpå. Christian Fredrik ble valgt av de 112 Eidsvollsmennene i 1814.
Norge er et konstitusjonelt monarki. Kongen har rettigheter og plikter, nedfelt i grunnloven. Men for å knytte kongen til grunnloven må han innen en tidsfrist avlegge ed til grunnloven, foran folkets valgte representanter. Det var dette vi sist så manifestert av Harald V i Stortinget i januar 1991.
Men noen folkeavstemning om statsform har Norge altså ikke hatt. Selv om antallet republikanere i befolkningen nå er større enn noengang siden 1905 (med unntak av tiden rett efter kronprins Haakons forlovelse med Mette Marit), blir det nok ikke noen endring av styreform her til lands med det første. Ihvertfall ikke når republikanerne er så feige som Aps Freddy de Ruiter. Han uttalte til media at han kun ville stemme for SVs forslag om republikk så lenge det ikke var sikret flertall..
Jeg tror ikke kronprins Haakons gener garanterer noen vis og forstandig person på tronen, akkurat like lite som det norske skoleverket hindrer at personer som ikke akkurat utmerker seg med forstandighet og klokskap blir innvalgt på Stortinget eller utnevnt til en plass i regjeringen.
Poenget er at stortingsrepresentantene velger og vraker vi selv. Monarken får sin plass kun fordi han/hun har foreldre med samme jobb.
Liberalerens redaksjon er motstandere av arvelige embeder.
