Henrik Ormåsen, talsperson for Tjen Folket, hevder at Dagbladet bedriver korstog mot kommunister. Dagbladet har i det siste hatt flere forhold om Tjen Folkets forhold til SOS Rasisme. Sistnevntes bruk av skattesubsider er omstridt. Men er McCarthy-tiden tilbake av den grunn?
Henrik Ormåsen er talsperson for Tjen Folket.
Romsdal Budstikke skriver: «Ifølge Dagbladet skal SOS Rasisme, bestyrt av Tjen Folket-tillitsvalgte, ha kjøpt eiendommer for mange millioner kroner. Samtidig holder Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner (LNU) tilbake bevilgninger til SOS Rasisme fordi de er usikre på om tidligere bevilgninger er gått til det de skal, nemlig arbeid med barn og unge.»
Eiendommene er kjøpt av selskapet Aktivisteiendom AS, og kasserer Kjell Gunnar Larsen i SOS Rasisme har tidligere uttalt at det er lønner seg økonomisk å eie lokalene selv, enn å leie dem.
Liberaleren omtalte bråket rundt SOS Rasisme sist det var oppe i media, gjennom en omfattende reportasje i Dagens Næringsliv.
Ormåsens innlegg fikk efterspill i form av en debatt i Dagsnytt 18 hos NRK, uten at det bragte partene noe nærmere hverandre. Ormåsens beskyldninger mot Dagbladet om hetskampanje og kampanjejournalistikk mot kommunister står ved lag, mens Dagbladets redaktør Lars Helle benekter at avisen har gått over streken.
Oppblåste medlemstall
Selv om kjernen i Dagbladets oppslag er at daglig leder Kjell Gunnar Larsen i SOS Rasisme har fått Tjen Folket-aktivister inn i sentrale, betalte jobber i SOS Rasisme.
Men kjernen i mye av kritikken mot SOS Rasisme er misbruk av penger de har fått tildelt over offentlige budsjetter. Det vil altså si dine og mine penger, betalt inn gjennom skattesystemet. Det påstås at SOS Rasisme har «blåst opp» medlemstallene, og dermed sikret seg større støtte fra offentlige budsjetter enn det er grunnlag for.
I denne sammenhengen er SOS Rasisme slett ikke alene. Midt på 1990-tallet avdekket VG den såkalte AUF-skandalen. Resultatet av jukset med medlemstall ble at alle ungdomsorganisasjonene ble gransket, og hele systemet for støtte ble lagt om.
Det siste året er det også blitt avdekket at ulike innvandrerorganisasjoner i Oslo kan ha jukset med medlemstall, for å få flere penger via offentlige budsjetter.
I 1992 ble partisekretær Terje Sørensen i Bergen FrP ekskludert for å ha manipulert med medlemslistene (jeg var som landsstyremedlem i FrP med på eksklusjonen).
Tidligere stortingsrepresentant og toppskikkelse i SV og forgjengeren SF avslører i sine memoarer at SF-ledelsen manipulerte med medlemslister for å vinne kampen mot partiets ungdomsorganisasjon SUF. Sistnevnte tapte, og de ledende personene (Øgrim, Allern m.fl) stiftet senere AKP (m-l).
Juks med medlemstall er altså ikke noe nytt. Det handler om å få mest mulig penger tildelt over offentlige budsjetter. Men det kan også handle om innflydelse. Ungdomsorganisasjoner kan f.eks få større antall delegater i moderpartiets organer enn det er grunnlag for, og dermed gjennomslag for politiske standpunkter.
SOS Rasisme kan bruke sin imponerende store medlemsmasse til å gi sine uttalelser tyngde, når de maner til kamp mot rasisme i alle mulige former. Hvor imponerende medlemsmassen faktisk er, vet vi ikke før medlemslistene er gransket.
Misbruk av midler?
Det er altså et spørsmål om SOS Rasisme har fått for mye penger, basert på oppblåste medlemstall. En annen side av saken er hvorfor det er nødvendig for en organisasjon som SOS Rasisme å kjøpe sine egne lokaler. Forklaringen til Larsen synes plausibel. Men er det innenfor regelverket for offentlig støtte at pengene brukes til eiendomskjøp? Se det er en annen sak..
Heksejakt på kommunister?
Dagbladet har gjort Tjen Folket-innslaget på topplan i SOS Rasisme til en vesentlig del av sine reportarsjer om organisasjonen. Det er naturligvis helt legitimt for en kommunist å engasjere seg i en enkeltsak han eller hun brenner for. I denne saken kan det imidlertid muligens lages koblinger mellom at SOS Rasisme ikke avviser å bruke vold i sin kamp mot rasisme, og dét faktum at Tjen Folket som kommunistisk organisasjon er tilhenger av væpnet revolusjon for å oppnå sine mål.
Jeg anser meg selv som antirasist, og kjenner mange som er sterke motstandere av rasisme. For å si det med Ayn Rand: «Rasisme er den mest primitiveog lavtstående form for kollektivisme.» Jeg vet likevel ikke om mange antirasister som er tilhengere av å bruk vold som politisk virkemiddel.
Liberaleren har tidligere oppfordre folk til å melde seg ut av SOS Rasisme så lenge organisasjonen ikke tar avstand fra bruk av vold – og vi kan godt gjøre det igjen.
Ormåsen bør svare på om det er å anse for heksejakt å påpeke denne sammenhengen i politisk syn mellom Tjen Folket og SOS Rasisme, når det gjelder bruk av vold.
Det er ingen grunn til å forsvare heksejakten på kommunister, hverken den som var iscenesatt av Joseph McCarthy, eller den som ble legitimert av Einar Gerhardsens Kråkerøy-tale. Men man kan forstå frykten for kommunisme, når man så hvordan kommunismens ledende land Sovjetunionen og China herjet med verden under den kalde krigen, og med folket i sine egne land.
Ormåsen hevder at det er kommunister som har gjennomført den brede mobiliseringen som har vært nødvendig for å slå tilbake rasisme og nazisme. Jeg kan ikke huske at det var nødvendig å bruke vold i Brummunddal (som han henviste til i NRK-debatten), eller at det ble brukt vold blant de 10 000 som møtte opp på Youngstorvet 09.november 1991 (jeg var der selv).
Smal front eller bred front?
Skal man forstå noe av hvordan Tjen Folket bruker antirasisme-saken eller SOS Rasisme som organisasjon, må man vite noe om kommunistenes valg av taktikk og strategi. Om det som kalles smal front bred front.
Smal front går ut på at man skal synliggjøre den kommunistiske idé, og f.eks gå til valg eller søke støtte i opinionen som ren kommunistisk organisasjon.
Bred front går ut på at man engasjerer seg i andre organisasjoner, f.eks av typen SOS Rasisme, fagforeninger, Nei til EU eller enkeltsaksorganisasjoner av ulike typer. Slik skaper man et sympatisk inntrykk av kommunister som personer, og dette inntrykket kan bestå når vedkommende senere brukes i en «smal front»-setting.
Tjen Folket har mislyktes i AKP, RV (nå Rødt) og deres tilstøtende organisasjoner. Det er over 10 år siden de ledende personene i Tjen Folket ble ekskludert RV etc. Å jobbe i bare Tjen Folket kunne nok bli både tungt, ensomt og slitsomt – flere år efter at kommunismens sanne ansikt forlengst er avslørt.
SOS Rasisme er kanskje et innlysende valg for Tjen Folket-lederne, når man skulle velge seg en arena for sin «bred front»-strategi. Spørsmålet er om de påstått mange medlemmene er tjent med at Tjen Folket dominerer blant ledelsen og de ansatte.
Et helt annet spørsmål er om saken antirasisme er tjent med frontfigurer som ikke tar avstand fra bruk av vold som politisk virkemiddel. Dette må medlemmene i SOS Rasisme avgjøre. Landsmøtet er til høsten. Kanskje kommer det et svar der.
Jeg tror det finnes bedre måter å jobbe mot rasisme på, enn via SOS Rasisme. Paradoksalt nok.
Dagbladet har idag omtalt NRK-debatten, og Ormåsens påstander om forfølgelse, her.
Aftenposten har omtalt Dagbladets reportasje på lederplass.
