Drammens Tidende og TV2-Nyhetene har fortalt historien om familien Navrud, der kone og sønn må ut av landet pga. en uforståelig UDI-kode stemplet i passet. Men jeg forstår ikke hvordan feilen kunne oppstå – og hvorfor den ikke er oppdaget tidligere.
Laila Navrud fra Filippinene jobbet som au pair i Norge. Hun traff Ole Kristian Navrud efter at arbeidstilladelsen var utløpt. De giftet seg, og hun søkte på nytt. Da fikk hun arbeidstilladelsen stemplet i passet sammen med en kode. Det er denne koden som er problemet. Den fornyer egentlig den gamle arbeidstilladelsen; om å jobbe som au pair.
Laila (og mannen) tolket det som en generell arbeidstilladelse, og hun begynte å jobbe på café. De har en sønn sammen, og hun har nå bodd og jobbet i Norge i mer enn to år. Men hun har altså jobbet i strid med den arbeidstilladelsen hun fikk, og er dermed utvist for to år. Siden hun fortsatt ammer sønnen, må han følge med moren. Og når de får komme tilbake er uvisst. for søknad om familiegjenforening har en estimert behandlingstid på ca ett år.
Finnes «den barmhjertige byråkrat»?
Så langt om kjernen i saken. Jeg forstår imidlertid ikke hvordan problemet oppstod, og hvorfor det ikke er oppdaget og rettet opp i tidligere. Laila Navrud fremstilles som en bevisst lovbryter. For det var ulovlig å jobbe på café når hun kun har tilladelse til å jobbe som au pair. Men hvor bevisst var lovbruddet? Dét burde vært tillagt vekt. Det burde også vært tillagt vekt at UDI har gitt en arbeidstilladelse hun sannsynligvis ikke har søkt om. Begge parter har misforstått. Da burde det finnes en handlekraftig byråkrat som kutter den byråkratgordiske knuten tverst over, og erklærer: «Dette var en misforståelse. Laila Navrud har blitt offer for uheldige sider ved byråkratiet og skjemaveldet. Hun får naturligvis bli. Dessuten er det kort tid igjen før hun har vært gift og bodd her så lenge at hun uansett har rett til permanent opphold.»
Den nidkjære statssekretæren
finnes imidlertid. Han heter Pål K. Lønseth, representerer Arbeiderpartiet og er statssekretær i Justisdepartementet (der Knut Storberget er sjef). Lønseth uttalter til TV2-nyhetene: «– Det systemet vi ønsker er at kriminelle utvises. Og så er det sånn at også mindre brudd på utlendingsloven og brudd på tillatelser fra tid til annen vil medføre utvisning, sier statssekretæren.»
Det er noen tidsangivelser og slikt som er litt uklare, og jeg tar forbehold om dette i min videre vurdering av saken.
«Forlovelsesvisum»?
Hvis Laila var her efter at au pair-tilladelsen var utløpt var hun her ulovlig. Det var efter at denne tilladelsen var utløpt at hun traff sin fremtidige mann. Da kunne hun ha søkt om såkalt forlovelsesvisum; arbeids- og oppholdstilladelse med sikte på ekteskap. Det er mulig at det må søkes om dette fra hjemlandet. Det var dette min daværende forlovede gjorde. Vi fikk klare anbefalinger om å gjøre det slik (bl.a fordi det er vanskelig for folk fra den 3.verden å komme hit på turistvisum – og fordi det er i strid med forutsetningene for turistvisum å gifte seg mens man er her på slikt visum).
Familiegjenforening
Hvis Laila søkte om fornyet arbeidstilladelse (som hun fikk) efter at de hadde giftet seg, blir saken enda mer uforståelig. For da skal man egentlig søke om familiegjenforening. Dette skal ihvertfall gjøres fra den utenlandske statsborgerens hjemland. Det er likevel fullt mulig å gjøre dette fra Norge, hvis de begge oppholder seg her. Dette kan ta tid å få behandlet hos UDI, og den utenlandske statsborgeren kan ikke arbeide før vedtaket fra UDI foreligger. Her vil den norske statsborgerens (ektefellens) evne til å forsørge sin ektefelle komme inn. Det foreligger nemlig en regel som sier noe om hvor mye man må tjene for at søknaden om familiegjenforening skal bli innvilget.
Permanent bosettingstilladelse
Såfremt alle nøvendige papirer er med søknaden burde det ikke ta så lang tid å sjekke opplysningene, men behandlingstiden i UDI er uansett lang. Laila har slik jeg forstår medieoppslagene om saken vært i jobb i to år. Sønnen hun og Ole Kristian Navrud har er seks måneder gammel. Hvis vi forutsetter at de har vært gift i to år, har de også søkt om familiegjenforening to ganger. Når de har vært gift i tre år, kan Laila søke om permanent bosettingstilladelse.
Jeg har ikke fått med meg hvorfor saken ble oppdaget akkurat nå. Men skal man være litt konspiratorisk passer det jo bra å få sendt ut en utlending rett før hun ville oppfylt reglene til permanent bosettingstilladelse.
Men det ville jo ikke spille noen rolle om UDI hindret nok en utlending å bli værende i Norge. Hun er gift med en nordmann, og de har barn sammen. Hun vil komme tilbake til Norge før eller senere.
Den godt integrerte
utlending er et ideal, om ikke for UDI så ihvertfall for de politiske myndigheter. Den rødgrønne regjeringen setter sin ære i å få utvist flest mulig av de dårlig integrerte. De som ikke kan gjøre rede for hvem de egentlig er. De som begår kriminelle handlinger.
Laila Navrud har knapt gjort annet enn å jobbe siden hun kom til Norge. Hun har betalt skatt, giftet seg, fått barn, lært seg norsk. Hun har gjort alt riktig. Likevel skal hun altså kastes ut.
Hva skal veie tyngst?
Nå har Laila fått gratis advokathjelp fra advokat Fridtjof Feydt. Noe av det første hans kontor burde gjøre er å finne ut hvorfor hun skal utvises på grunn av at UDI har gitt henne en arbeidstilladelse hun sannsynligvis ikke har søkt om (eller ikke ment å søke om), når andre régler innenfor utlendingsjus’en tilsier at hun skulle hatt alle tilladelser og papirer iorden. Har hun søkt om, og fått, familiegjenforening en eller to ganger (fordi hun er gift med en nordmann) har hun efter alle solemerker lovlig opphold i Norge. Hennes nåværende «tilknytning til riket» (som det heter på byråkratspråket) er så sterk at det burde veie tyngre enn det som enten er en saksbehandlingsfeil hos UDI eller en misforståelse av regelverket fra ekteparet Navruds side.
For det er åpenbart at familien Navrud må gå rettens vei. Den barmhjertige byråkrat – som kan innrømme at det er begått feil – finnes tydeligvis ikke hos UDI.
Og landets øverste politiske leder – statsministeren – er åpenbart ikke den som kan skjære gjennom og ta den innlysende beslutningen; at Laila Navrud får bli.
