Som tidligere varslet deltok jeg i årets Marihuanamarsj. Som sosial happening er den sikkert positiv for deltagerne, men som politisk manifestasjon har den i sin nåværede form liten verdi.
Marsjen arrangeres av NORMAL. Det ideologiske aspektet begrunnet jeg før fjorårets marsj. Som selv med dårligere oppmøte mener jeg var bedre enn årets arrangement.
For å ta det positive først. Det var langt flere tilstede iår enn ifjor. Det kan ha sammenheng med god mobilisering – eller med det fine været. Folk virket avslappet og å være i godt humør. Det var stor gjensynsglede. DJ Merman spilte.
Det negative var at det ikke var noen appell på Youngstorvet, den ble først avholdt på slutten av marsjen, på Grev Wedels plass. Det var der marsjen endte iår, ikke på Kontraskjæret – der den pleier å ende opp. Sofie fortalte Liberaleren at Arild Knutsen ikke kunne være tilstede før ved slutten av marsjen. Derfor ble appellen lagt dit. Til publikum sa hun: «Det var Arild vi ønsket oss, og det var Arild vi fikk.»
Sofies utsagn går rett til kjernen av den kritikken jeg fremmet mot gjennomføringen av Marihuanamarsjen for et par år siden: Det er mange både organisasjoner og enkeltpersoner som støtter legalisering av marihuana. Man er ikke avhengig av NORMAL alene, men man bør tvert imot bygge allianser med de andre som deler standpunktene. Da burde man invitere også andre talere enn Arild Knutsen (og ikke et vondt ord om ham! Innsatsen hans i denne saken er formidabel).
Ut fra de tilstedeværende kan det virke som om det sosiale aspektet ved møtet er viktigere enn den politiske markeringen. Isåfall bør Marihuanamarsjen i sin nåværende form legges ned, og erstattes av et sosialt arrangement for de som vektlegger dette. Det er jo så mange steder man kan få utløp for sitt politiske engasjement i for bindelse med standpunktet om legalisering av marihuana.
Den løpeseddelen som et fåtall fikk utdelt hadde ihvertfall et bra slagord:
«Remember prohibition? It still doesn’t work»
(NB! Bilder blir lagt til artikkelen senere)
