Anarkistiske Gateavisa har fått nettavis og deltar nå på sosiale medier. I følge avisens hjemmesider har «vårkåte kuppmakere» lansert nettutgaven, som allerede har et betydelig antall artikler om undergrunnskultur.
Av Erlend P. Johansen
Den nye nettutgaven ble til etter noen skar igjennom og foreslo en løsning, etter lange diskusjoner om hvordan den skulle være – litt som med første nummer av avisen i 1970.
Første nummer av Gateavisa kom i juni 1970, under parolen: «OSLO GATEAVIS. EI AVIS FOR FOLKET, FOLKET I GATENE. Denne avisas hovedoppgave er å utkomme så ofte det er behov for det, uhindra av tidkrevende og komplisert trykking, og på den måten være et kommunikasjonsmiddel mellom folk i gatene.»
Mediavirkeligheten i dag er selvsagt en helt annen enn da Gateavisa startet. På 1970-tallet var det eneste kanalen mange hadde for å få ut informasjon mange andre ikke ville trykke – i dag kan alle starte sin egen blogg. Men kollaborative nettaviser basert på frivillig innsats har vi ikke for mange av, selv om det antakelig er et fenomen som kommer til å vokse i tiden fremover, og som vil skremme vannet av den etablerte pressen. Med deltakelse på sosiale medier og nettavis, åpner det seg helt nye muligheter for Gateavisa – som håper på å bli nettopp en slik publikasjon.
Gateavisa har vært den fremstre representanten for forskjellige marginaliserte grupper og anarkisme i Norge i mange år, og selv om avisen først og fremst har huset venstreanarkister har høyreanarkister, filosofer og andre med originale ideer også fått slippe til. Gateavisas redaksjonelle linje er nemlig en kryptisk og maltraktert tekst, og det er det åpne redaksjonsmøtet som bestemmer hva som publiseres. Avisen har aldri hatt noen redaktør, og innviklede prinsipper som omvendt vetorett har blitt brukt for å få trykket artikler resten av redaksjonen ikke likte.
Avisen ble til som en alternativ publikasjon etter noen skar igjennom og ga den ut etter endeløse diskusjoner i det nylig okkuperte huset i Hjelms gate 3 på Majorstuen i 1970. Jan Bojer Vindheim, en sentral skikkelse i De Grønne, var en av stifterne. Avisen er etterhvert blitt en kulturinstitusjon i Oslo, og har omtalt det andre ikke våget på en uformell måte. Tabubelagte emner som sex og rus har vært gjengangere, og den liberale linjen har vært en torn i øyet for de autoritære på venstresiden. Klassekampen gikk så langt som å føre an en kampanje mot avisen og dens hasjliberale holdning. Ikke sjelden kom gateavistene i konflikt med radikale feminister og kommunister som skulle gå etter boka. Enkelte utgaver har i tillegg blitt forbudt eller sensurert på grunn av ærekrenkelse eller hardporno, for eksempel artikkelen Bangkok! Bangkok! Bangkok! fra 1982.
Den 23. september arrangerer Gateavisa jubileumsfest på Litteraturhuset i anledning 40-års-jubileet, der du kan treffe noen av de kjente fjesene som har vært innom redaksjonen, og også få møte den nye.
