Det er vanskelig å være rosablogger. Så mye falskhet. Så mye smisk. Så mange som smykker seg med kjendiser. Som ikke blogger i samtid. Ida Wulff beklager seg. Hun må til og med betale skatt av bloggingen sin.
Over 100 lesere kommenterte klagesangen hennes. om bloggere som jukser med bildene sine. Om bloggere som ikke blogger i sanntid. Om sleipe managere.
Jeg skjønner at rosabloggernes virkelighet er en annen en de politiske bloggernes. Jeg skulle gjerne hatt lesertallet, men fri meg for lipglossen.
Jeg har tidligere kommentert skattesmellen rosabloggerne nå ligger an til å få, så ikveld konsentrerte jeg meg heller om klagesangen hennes:
«Hei, Ida!
Jeg ser ikke at du har svart på noen av kommentarene under bloggposten din. Kanskje fordi ingen av dem yter deg noe særlig motstand. Det er ihvertfall tydelig at dere rosabloggere lever i en helt annen bloggvirkelighet enn min.
For det første: Hva er en toppblogger? Den som får mest treff? Isåfall er Liberaleren, som jeg er redaktør for, langt unna. Det samme gjelder noen av de bloggene jeg vil anbefale deg (og alle andre) å lese.
Da jeg var ung, det begynner å bli noen tiår siden, fantes det bare én radiokanal. NRK, ja. Der var det et program som het “Etter skoletid”, med en fast post som het “Opp fra skrivebordsskuffen”. Der kunne unge skrivetalenter få lest opp dikt eller historier. Hva som skjedde med dem, aner jeg ikke. Kanskje noen av dem fikk jobb i media, ble forfattere eller diktere. Det jeg vet er at mange unge skriver eller uttrykker seg på andre måter.
Blogging er en fantastisk måte å få vist frem talentet sitt for andre. Kanskje kan det bli en karriere av det. Enten det er å skrive, redigere, ta bilder eller filme. At det så dukker opp en del som lager et levebrød i ung alder av å promotere lipgloss, shampo og truser, må man bare regne med. At folk bruker kjendiser som trekkplaster for få lesere er vel heller ikke så rart. Det er bare å se hvor mange som leser Se og Hør og lignende publikasjoner. Men det er ikke der du skal lete efter kvalitet. Slik er det nok også med Rosabloggerne. Å dømme hele bloggverden efter dem er som å dømme resten av media efter kvaliteten på Se og Hør.
Rosabloggerne har en funksjon. De får unge til å lese. TIl å bruke nettet til noe mer enn å laste ned musikk og spille spill. Dét er bra. Kanskje kan rosabloggerne bli en introduksjon til å finne annet på nettet å interessere seg for.
Jeg jobber for å spre ideer. For å skape en bedre verden. Jeg er opptatt av saker som truer friheten. Som datalagringsdirektivet. De bloggerne jeg leser er på ulike måter engasjert i tilsvarende saker. Det behøver ikke å bety at de er enige med meg. Men de er engasjerte. De skriver godt. De har noe å melde.
Bloggere jeg vil anbefale deg og dine å lese, er blant annet Vox Populi, Jan Arild Snoen, Vampus, Virrvarr, Mihoe, Sosialdemokratiet, Bjørn Stærk – og naturligvis Liberaleren.
Da vil du (og andre) fnne ut at verden handler om mer enn lipgloss, shampo og festing. Kanskje vil det å lese andre blogger også få noe å si for innholdet på rosabloggene.
Det er ihvertfall lov å håpe.
Mvh Pleym»
