19 000 bygningsarbeidere streiker. Offisielt for å heve minstelønnen. Imøtekommes kravet vil utenlandsk arbeidskraft bli presset ut av det norske arbeidsmarkedet.
Våren er en tid for lønnsforhandlinger, og trusler om streik. Noen ganger ender det også med streik, som nå. Bygningsarbeiderne streiker. Målet er å få opp minstelønnen i bransjen. Hvem er det som oftest går på minstelønn? Det kunne NRK Dagsrevyen fortelle ikveld; det er utenlandske bygningsarbeidere på oppdrag i Norge.
Det er jo nettopp derfor arbeidsgiverne hyrer inn fagfolk utenfor Norges grenser; de er billigere i drift. De bidrar til holde lønnsutgiftene nede, og dermed utgiftene. Byggebedriftene overlever. Kundene deres sparer penger på bygg som blir reist.
Norske bygningsarbeidere er misfornøyde. Ikke fordi de får noen minstelønn. Det er godt over. Men at det blir konkurranse om jobbene presser ikke lønnsnivået nok opp.
Fagforeningene (Fellesforbundet) vet å bruke venstresideretorikk. De kaller streiken for kamp mot sosial dumping. Det klinger liksom så godt. Bedre enn proteksjonisme. Men er egentlig fagorganisertes proteksjonisme noe bedre enn bøndenes?
Efter min mening er svaret nei. Konkurranse om arbeidsplasser holder lønnsnivået nede. Det gjør at konkurranseutsatt industri slipper å eksportere unødvendig dyre produkter. Det betyr at det fortsatt kan finnes industri i Norge. Takket være utenlandsk arbeidskraft.
Da jeg begynte å følge med i politikken var uttrykket «det særnorske lønns- og prisnivået» fast gjenganger i debatter om økonomisk politikk. Store lønnsøkninger førte til prisstigning. Inflasjon. Og nye lønnskrav.
Lønnsdannelsen i Norge er et merkelig fenomen. Ofte blir forhandlinger «smurt» av regjeringen (uansett farve), i det som kalles «kombinerte oppgjør». Staten gir litt glidemiddel over statsbudsjettet – for å unngå streik og tapte inntekter for AS Norge.
Alle sammenligner seg med alle, og alle skal ha mer. Uten blikk for lønnsomhet og efterspørsel.
Å kalle proteksjonisme mot konkurranse om jobbene for «kamp mot sosial dumping» er ganske frekt. Det handler om å fjerne konkurranse. Om å gjøre varer og tjenester dyrere enn nødvendig. om å gjøre Norges mulighet til å konkurre med andre land verre.
Denne streiken handler om alt annet enn hva fagbevegelsen har brukt å markedsføre seg med; solidaritet. For noen stanser solidariteten ved landegrensene. Det gjelder såvel fagorganiserte som bønder.
Og de som ikke deler denne originale formen for solidaritet blir naturligvis mobbet.
