Unge Høyre er den mest fremtidsoptimistiske politiske organisasjonen i Norge. Da må vi også være den mest innovative. Det skal jeg jobbe for hvis jeg blir valgt som leder av Unge Høyre. Dette skriver Stefan Heggelund, dagens gjesteskribent på Liberaleren.
Av Stefan Heggelund, 2.nestleder i Unge Høyre
Først vil jeg takke Liberaleren som ba meg om å skrive ned noen tanker om Unge Høyre og samfunnet. Liberaleren har god tradisjon for å følge med på hva som skjer i ungdomspartiene og det setter vi stor pris på.
Jeg kommer i dette innlegget til å skrive litt om mine tanker for Unge Høyre og for landet. Disse temaene – og andre – skal jeg også utdype på en hjemmeside som snart er klar for å bli opprettet. Jeg håper dere har lyst til å besøke www.stefanheggelund.com for flere tanker og gode diskusjoner når den er oppe.
Jeg har alltid hatt en dragning mot politikk. Som 13-åring meldte jeg meg inn i Sosialistisk Ungdom og jeg var en så overbevist sosialist som jeg kunne være – alderen tatt i betraktning. Da jeg meldte meg ut som 15 var jeg fast bestemt på at jeg ønsket å fortsette med politikk. Jeg fant ut at den sosialistiske forståelsen av frihetsbegrepet ikke stemte med det jeg stod for og jeg brukte lang tid på å ”finne meg sjæl” politisk. I juleferien 1999 tok jeg valget og meldte meg inn i Unge Høyre. De første årene var jeg, politisk sett, fullstendig virkelighetsfjern og hadde ikke mange konservative ben i kroppen. Det har jeg nå. Men jeg kommer aldri til å glemme de prinsippene som gjorde at jeg en gang gikk over til høyresiden, der det viktigste for meg handler om politisk frihet. Det må bety fravær av politisk tvang. Alt annet er en utvanning av begrepet.
Tror jeg på et samfunn helt uten politisk tvang? Ikke nå lenger. Det er uansett så langt fra den norske virkeligheten at det er relativt uinteressant å diskutere hvordan det skulle fungert (selv om jeg liker å diskutere det på nachspiel). Men det hindrer ikke norsk høyreside i å vri den politiske retningen mot høyre. Men hva innebærer det å gjøre det i Norge?
Disse punktene gir oss et godt utgangspunkt:
• Lavere skatter og avgifter
Debatten om skatt dreier seg først og fremst om folks økonomiske frihet og deretter om samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Politikerne skal ta mindre av de verdiene man er med på å skape. Folkevalgte, som i realiteten er nullskatteytere, bør være veldig forsiktige med å forvente at vi andre skal betale vår skatt med glede. Særavgifter bør tas opp til diskusjon og man må vurdere hvorvidt det er riktig å bruke offentlige økonomiske incentiver til å styre folks forbruk.
• Nei til formynderstaten
Da jeg meldte meg inn i Unge Høyre hang det et klistremerke som sa Nei til formynderstaten i Unge Høyres lokaler. Det er et gammelt slagord, men ikke mindre relevant med en rødgrønn flertallsregjering. Vi har sett denne regjeringen gjøre spede forsøk på å utfordre ytringsfriheten og vi har skjønt at de er villige til å innføre nye reguleringer for å passe på din og min helse. Unge Høyre skal lede an protestene mot slike tiltak fordi vi er opptatt av at folk skal få styre sine egne liv. Vi skal også kjempe for å myke opp det som i dag er svært unødvendige reguleringer.
• Mindre byråkrati
Når venstresiden klager over at Norge følger en nyliberalistisk retning skjønner jeg ikke hva de mener. Det kan i alle fall ikke være den sterke økningen i antall offentlige ansatte de sikter til. Ingen regjering har ansatt flere til departementene enn den vi har nå. Det kan være mange grunner til det, men hvis det er blitt så mye mer å gjøre de siste årene er den offentlige sektor blitt for stor.
• Begrens offentlige utgifter
Gjør det gjerne fordi man mener det er negativt for økonomien med en vedvarende ekspansiv økonomisk politikk. Gjør det helst fordi det skal være grenser for politikk og offentlige bevilgninger. Hvis staten bruker mindre penger skal det ikke kalles ”vanskelige tider”, det skal kalles en mindre og mer effektiv stat.
• Mer konkurranse
Konkurranse handler ikke om at noen vinner og at noen taper. Konkurranse handler om at alle skjerper seg og blir bedre. La dét være helt klart. Vi må derfor legge opp til mer konkurranse også i helsesektoren og i utdanningen. Hvem som driver en tjeneste er komplett irrelevant.
• Personvern
Forslag som DLD er lettvinte og farlige. For hver gang man går inn for et slikt forslag er man med på å skyve grenser uten ennå å vite hva teknologien kan gjøre neste gang. Med DLD har man allerede gått for langt.
• Individskole
La skolen handle om at man skal ta ansvar for sine egne valg. La skolen også handle om at hver elev er unik med sine talenter, ferdigheter og interesser. Dropp fokuset på gjennomsnittseleven, hun finnes ikke allikevel. La oss tørre å gjennomføre de tiltakene som kan gi oss tilpasset opplæring.
Dette er kort oppsummert. Men la det være en grei huskeliste for utformingen av borgerlig politikk. I den situasjonen vi er i i dag bør utforming av borgerlig politikk handle om mer effektivitet og mindre politikk.
Organisasjonen Unge Høyre
Mulighetsorganisasjonen – det store organisasjonsprosjektet til Unge Høyre – er et fantastisk rammeverk for å utvikle organisasjonen. Det er nå nedsatt et nytt organisasjonsutvalg som skal jobbe med å finne nye tiltak for hvordan Unge Høyre kan utvikles videre. Det er bra. Samtidig ville det være meningsløst å stille som leder uten å ha noen tanker og ideer om hvordan jeg ser for meg Unge Høyre også som organisasjon. Jeg tenker ut ifra følgende grunnleggende ”baser”:
Politikk – Tilstedeværelse – Effektiv kommunikasjon – Nettverk
Politikkutviklingen sier seg selv i en politisk forening. Jeg har nettopp vært inne på noen punkter jeg mener vi alltid skal huske på når vi utvikler politikk. Politikken er årsaken til at vi ble aktive i Unge Høyre og må alltid være i fokus. La oss heller se på de mer grunnleggende organisasjonsfaktorene. Jeg skal forklare kort om disse. Mer utfyllende vil jeg være på min nye hjemmeside som vil være oppe så fort det lar seg gjøre.
Tilstedeværelse
Norge er et langstrakt land. Det i seg selv byr på visse organisasjonsutfordringer. Når jeg har snakket med fylkesforeninger som ligger langt fra Osloområdet mener de å merke at foreningene i nærheten av Oslogryta får noen fordeler. Dette er ikke resultat av en bevisst holdning, men det sier seg selv at det er enklere for folk å skolere oftere i fylker som ligger nærmere der man selv bor. Så lenge fylker lenger bort føler at det er slik, er det uansett noe som må tas på alvor.
Vi som er så heldige å ha blitt valg inn i sentralstyret må belage oss på mye reisevirksomhet – både på hverdager og i helgene. Ja, kanskje til og med mer reisevirksomhet enn det vi gjør idag.
I denne økte tilstedeværelsen så må også terskelen for å invitere sentrale folk til sine arrangementer senkes. Jeg har snakket med noen medlemmer som ikke aner hvor enkelt det er å invitere sentralstyremedlemmer til å holde skolering i sine foreninger. Kanskje er det også på tide i større grad å rendyrke det faktum at en del av Unge Høyres oppgaver er å utvikle talenter. At hvert enkelt sentralstyremedlem har hovedansvar for hver sin region som kan være disse fylkesforeningenes kontaktpunkt inn mot sentralstyret, tror jeg kan være en god idé. Jeg kvier meg for å bruke ordet ”coach”, men jeg gjør det likevel. Noe av det sentralstyremedlemmer gjør aller mest er å holde skoleringer og å ha en større grad av coach-ordning for fylkesforeninger mener jeg er lurt.
Målet er uansett at sentralstyret skal være enda mer synlige internt enn det vi er i dag. Det krever hardt arbeid, men jeg har til nå ikke møtt noen Unge Høyre-folk som er engstelige for å stå tidlig opp og legge seg sent.
Men tilstedeværelse er også viktig for nye medlemmer og de medlemmene som ikke nødvendigvis ønsker å være så aktive. Her må vi bli flinkere til å finne en god struktur for medlemskontakt. Dette handler både om internkommunikasjon og andre tiltak. Ofte har vi for vane å si (og jeg har sagt dette mange ganger) at strukturering fører til unødvendig byråkratisering. Ok, selvfølgelig ligger det noe i dette. Men at fylkesforeninger har retningslinjer å følge kan ikke være negativt. Så får vi alltid være flinke til å identifisere hvor strukturering bidrar til byråkrati.
Nettverk
Unge Høyre har et godt grunnlag for å utvikle gode nettverk. Dette er nettverk som kan bistå i kommunikasjonsarbeidet, skoleringsarbeidet og – selvsagt – politikkutviklingen. Når man jobber mye med politikk kan man fort finne seg selv i en boble hvor man glemmer kontakten med de man utvikler politikk for. Det er også dette den legitime kritikken mot partibroilere spinner ut fra. Da har man i alle fall en plikt til å møte med bedrifter og organisasjoner som kan gi nyttige innspill og lærdommer. Dette kan være en rutine sentralt, men også lokalt. Også her bør vi være flinke til å dele erfaringer og nettverk.
Nettverk handler også om aktivt å bruke de nettverkene vi har inn mot folkevalgte. Dette er et viktig ledd i å kunne oppnå gjennomslag i moderpartiet, i tillegg til å ha de beste debattantene og de beste innleggene på landsmøter og årsmøter.
Effektiv kommunikasjon
Jeg er opptatt av effektivitet. Og jeg er opptatt av at det ikke skal gå inflasjon i ordet ”effektivitet”. Med effektiv kommunikasjon mener jeg at vi skal få mye ut av den kommunikasjonen vi driver med.
Hva betyr det? Det betyr blant annet at vi må ha faste rutiner for internkommunikasjon og at internkommunikasjonen skal ha motiverende og inspirerende effekt. I tillegg skal man være bevisst på å vise medlemmer både med og uten verv hvordan de er med på å bidra til noe viktig. Vi må strukturere erfaringsdelingen mellom fylkene slik at suksesser kan gjentas i hele organisasjonen. På internkommunikasjonsdelen kan det være nyttig å bringe inn erfaringer for hvordan man kommuniserer internt i bedrifter.
Når det gjelder eksternkommunikasjonen må målet være at vi i tillegg til å reagere på andres utspill i større grad får en kommentatorrolle. Unge Høyre skal også klare å sette saker på dagsorden. La meg foreslå noen konkrete tiltak som kan strukturere den eksterne kommunikasjonen:
• Mediaprosesser på slutten av hvert landsstyremøte
Landsstyret bør ha en drodlerunde på hvilke resolusjoner som kan frontes sentralt og hvilke som kan frontes lokalt. Vinklinger bør også diskuteres.
• Utvikling av en journalistdatabase
Hvilke journalister skriver om hva, hvor jobber de, hvordan kommer vi i kontakt med dem, hva slags vinklinger pleier de å ha osv. Dette må være en ressursdatabase både for fylkene og sentralleddet.
• Hvem sier noe om hva?
I Unge Høyre finnes det mange ulike kompetanser. Dette må vi være flinke til å utnytte i mediesammenheng.
• Mediearbeid som starter tidlig
Hvor tidlig? Hvorfor ikke ved første nyhetssending på NRK klokken 0630?
La dette være en sped begynnelse.
Dette er en kort oppsummering av basisen min. Noen har spurt meg hvorfor jeg stiller. Det er fordi jeg mener jeg har mye å bidra med som leder og jeg mener jeg er rett fyr for jobben. Dessuten mener jeg konkurranse er bra – også om verv.
Ta gjerne kontakt med meg hvis det er noe du lurer på.
