I dag tar de fleste tros- og livssynsfrihet som en selvfølge. Kristne får lov til å bygge kirker og danne menigheter, muslimer får lov til å bygge moskéer og vende seg mot Mekka fem ganger daglig og ateister får lov til å slippe å være medlem av statskirken. Alt dette er vel og bra, men det finnes en glemt gruppe som ikke får lov til å utøve sitt livssyn i Norge, nemlig individualister. Dette skriver dagens gjesteskribent hos Liberaleren; Onar Åm.
Av Onar Åm, Friborgerforbundet.no
Individualismen er overbevisning om at individet har suveren rett til å ta ansvar over eget liv, hvilket betyr å bestemme over egen kropp, egen eiendom og egne penger. I dag undertrykkes dette livssynet på samme måten som kristne ble undertrykket i Sovjetunionen. Kristne fikk lov til å tro inne i hodet sitt, men de fikk ikke lov til å leve ut sin tro i praksis. De fikk ikke bygge kirker, misjonere, danne menigheter eller erkjenne sin tro offentlig. På tilsvarende vis får ikke individualister lov til å melde seg ut av statsvelferden og ta ansvar for eget liv og egen velferd.
For å bøte på denne uretten har det nå bli stiftet en ny livssynsorganisasjon for individualister: Friborgerforbundet. Dette forbundet vil kjempe for at individualister skal få den samme retten som kristne, muslimer og ateister til å leve ut sitt livssyn innenfor fredelige rammer.
Friborgerforbundet er partipolitisk uavhengig. Det har ingen formeninger om religion, miljø, utenrikspolitikk eller brede politiske saker. Den eneste saken friborgerforbundet vil kjempe for er friborgerskap, altså retten for individualister til å melde seg ut av statsvelferden og ta ansvar for eget liv og egen økonomi i så stor grad som dette er praktisk gjennomførbart.
Dersom Friborgerforbundet får mer enn 500 medlemmer før 1. april vil det få statsstøtte i år og får dermed råd til å begynne å arbeide på heltid for individualisters rett til å utøve sitt livssyn allerede i år.
Det kan høres ut som et paradoks å snakke om statsstøtte til en organisasjon som jobber for individualister til å stå på egne bein, men vi må ikke glemme at individualistene i dag er en kuet gruppe som har fått beina sparket under seg. De fratas sine penger til å finansiere en dyr og tunggrodd statsvelferd og da blir det ikke mye penger og initiativ igjen til å organisere seg. Inntil individualistene er frigjort må de derfor leve innenfor statsvelferdens rammebetingelser.
Du kan også følge Onar Åm på hans blogg hos VG.
