Ifølge Teknisk Ukeblad har regjeringen landet på at datalagringsdirektivet er EØS-relevant. Dermed må motstanderne av direktivet blant stortingsrepresentantene la et eventuelt veto telle med i avgjørelsen.
Reservasjonsretten (veto) er nedfelt i EØS-avtalen, men er aldri blitt brukt av Norge siden avtalen trådte i kraft.
Når justisminister Knut Storberget uttaler krystallklart at direktivet er EØS-relevant, legger dette et veldig press spesielt på de blant direktivets motstandere som er tilhengere av EU og/eller EØS. For de som er tilhengere av både EU og direktivet fremhever ofte at et nei til direktivet kan bety at EØS-avtalen torpederes, fordi nei til direktivet betyr at man for første gang må bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen.
KrF er som kjent sterke tilhengere av EØS-avalen, som et selstendig alternativ til norsk EU-medlemskap. Likevel har partiet så sent som denne helgen valgt å gjenta sitt nei til direktivet – i en uttalelse fra sentralstyret.
Storberget gjør imidlertid situasjonen verre for EU-tilhengere i Høyre, som også er motstandere av direktivet. Partiet må gjøre en avveining mellom å risikere EØS-avtalen ved å si nei til direktivet, og å beholde EØS-avtalen mot å godta mer overvåkning. Ingen vet imidlertid hvordan EU vil vurdere EØS-avtalen ved et veto mot datalagringsdirektivet.
Foreløbig er det bare årsmøtet i Oslo Høyre som (med stort flertall) har vedtatt en resolusjon om å si nei til direktivet. Siste er at også Tromsø Høyre har sagt nei. Partiledelsen misliker resolusjonsstafetten i Høyre-lagene, og mener man må vente på debatten.
Politikk handler om å påvirke. Har man tatt et standpunkt er det et naturlig neste skritt at man forsøker å påvirke sine omgivelser. Å bruke årsmøtene i fylkes- og lokallag til å vedta resolusjoner om et dagsaktuelt tema er en utmerket måte å fortelle stortingsrepresentantene hvordan stemningen på grunnplanet er.
