Hadde norske myndigheter gitt blaffen i Mulla Krekars sikkerhet hadde han forlengst vært utvist til Irak eller utlevert til USA. Det er nettopp faren for dødsstraff begge steder som gjør at han er i Norge. Da må han også beskyttes her.
FrPs Siv Jensen tar attentatet mot Krekar forleden som et bevist på at han er en fare for sine omgivelser og burde vært plassert i forvaring. Problemet med argumentet er at så lenge han ikke har gjort seg skyldig i lovbrudd er det ingen grunn til å sette ham i forvaring. Siden han ikke er underveis til å bli sendt ut av landet, er det det heller ingen grunn til å internere ham.
Det må likevel være lov til å spørre seg hvorfor en person som Høyesterett har fastslått er en fare for rikets sikkerhet, kan gå løs.
Mulla Krekar har brukt sine muligheter via internett og intervjuer med vanlige medier til å oppfordre til terror. Også norske borgere er legitime terrormål. Dette er noe av begrunnelsen for at han er ansett å være en fare for rikets sikkerhet. Så langt kan ikke attentater, mordforsøk eller terrorhandlinger på norsk jord knyttes til Krekar. Derfor går han også fri.
Om noen skulle påberope seg Krekars oppfordringer som grunnlag for terrorhandlinger eller drap, må dette også bevises som en klar sammenheng. Og selv da er det spørsmål om Krekar overhodet kan tillegges ansvaret for andres handlinger. I det øyeblikket noen påberoper seg andres ytringer som grunnlag for egne handlinger kan det bære veldig galt avsted. Bare spør alle musikere hvis tekster blir brukt som begrunnelse for alt fra skolemassakrer via kirkebranner, til selvmord.
Krekar er en levende provokasjon midt blant oss, og mange gir uttrykk for at hans liv er mindre verdt enn andres. Derfor bør han sendes ut av landet. Uansett hvilken skjebne som venter ham. Ut fra en slik tankegang er det ikke rart at mange beklager at gjerningsperson(ene) ikke lyktes i attentatet mot Krekar.
Så lenge Krekar befinner seg innenfor Norges grenser har han samme krav på beskyttelse som alle andre. Hvis politiet skulle begynne å gradere hvem blant oss som trenger beskyttelse ville det raskt bære galt avsted.
Uansett hvor mye vi misliker hans handlinger og ytringer har også Mulla Krekar krav på beskyttelse. Det er noen av fordelene med å leve i en rettsstat og et liberalt demokrati. Uansett om Mulla Krekar aldri vil innse dette, skal vi andre prise oss lykkelig over at det er slik. Og kanskje vil de som er tilbøyelige til å følge Krekars politiske og religiøse syn bli vaksinert når de ser fordelene av tankegangen bak det norske og øvrige vestlige lands samfunnssystem. Isåfall vil Krekars drøm om å gjenopplive Kalifatet forbli i hans drømmeverden. Noe vi og alle andre skal være sjeleglade for.
