Idag fyller prinsesse Ingrid Alexandra 6 år. Forøvrig samme dag som Ludvig XVI ble henrettet, efter den franske revolusjon. Til høsten begynner hun på skolen. Det er fortsatt mulig å slippe henne fri fra monarkiets lenker.
Liberaleren er prinsipielle i vår motstand mot monarkiet. Hvis mennesker er født frie, og forblir like i rettigheter, er monarkiet et markant brudd med menneskets medfødte rettigheter. Både overfor oss som er monarkens undersåtter, og overfor dem som må bære monarkiets lenker; de fødte prinser og prinsesser. Embeder utdelt som følge av hvilke foreldre man har, er et brudd med tankegangen om at vi som individer har like muligheter. Vi som undersåtter kan ikke gjøre noen forhåpner eller legge karriereplaner for å tilegne oss dette embedet. Den som er utsett til å bli konge eller dronning kan derimot alltids si fra seg sin tittel. Men uten at man samtidig gjør dette på vegne av sine efterkommere vil det ikke ha noen effekt for monarkiet som institusjon.
De som er tilhengere av monarki henviser gjerne til de gode egenskaper menneskene i disse embedene innehar. Dette er en høyst situasjonsbestemt argumentasjon. Historien er full av eksempler på kongelige uten forutsetninger for å bekle hverken det høyeste eller andre embeder som gjelder styringen eller representasjonen av et land. I denne sammenheng anbefaler vi gjerne historiker Øystein Sørensens bok «Helt konge», eller forløperen; «Døden på Reperbahn og andre skandaler i nordiske kongehus.»
Monarkiet er en konservativ institusjon, men her til lands ikke reaksjonær. Kongehuset forsøker å endre seg, i takt med tiden. I så måte er dagens fødselsdagsbarn født inn i en familie som virkelig representerer sin tid; Ingrid Alexandra har både bror og halvbror. En mor med fortid som enslig forsørger, en far som er både far og stefar. Et kongehus der noen medlemmer både beholder kongelige titler og deltar som inntektsbringende yrkesutøvere, mens andre medlemmer inntar politiske standpunkter i det offentlige rom, bidrar til å politisere kongehuset mer enn nødvendig. Dagens kronprinspar inntar standpunkter som sannsynligvis bringer dem på kollisjonskurs med 20 – 30% av deres undersåtter. Slikt er ikke uproblematisk.
Mange seksåringer har kanskje vage ideer eller rosa drømmer om et fremtidig yrke. Men ikke Ingrid Alexandra. Faren hennes var ikke særlig eldre da han viste at han hadde forstått monarkiets prinsipp: «Bestefar er konge. Etter han blir pappa konge, og så blir jeg konge».
Det er fortsatt mulig å gi dagens 6-åring en langt større frihet til selv å forme sin fremtid, ved å løsne monarkiets lenker rundt hennes hals. Ingrid Alexandra bør få samme anledning som sine jevngamle til å fantasere rundt sin fremtid. Kronprinsparet virker som ansvarsbevisste foreldre. Den beste gaven de kan gi sin datter, er friheten.
Slipp Ingrid Alexandra fri!
Kongehusets artikkel om fødselsdagen
Dagbladet om fødselsdagen
VG om fødselsdagen
Les gjerne Liberalerens artikkel fra da Ingrid Alexandra ble født.
