Det neste året vil bli preget av debatt om personvern, kutt i offentlige utgifter, eksploderende sykefravær og regjeringsslitasje. Det burde passe Høyre godt. Skriver Unge Høyres leder Henrik Asheim, som er dagens gjesteskribent på Liberaleren.
Av Henrik Asheim, leder i Unge Høyre
Kristin Halvorsen forsøkte å overbevise folk om at 2008 var året vi alle ble sosialsiter, da finanskrisen skyllet over landet. Det ble vi på ingen måte. Jeg skal ikke si at 2010 blir året vi alle blir Høyrefolk, men at mye ligger til rette for en fortsatt vekst for Høyre er det ingen tvil om.
I 2010 kommer vi til å få noe så sjelden som en prinsipiell debatt om personvern. Debatten om datalagringsdirektivet vil komme med opp med jevne mellomrom, og det vil være fult mulig å vise folk at dette ikke handler om sikkerhet. Det handler om privatliv. Som også liberaleren har påpekt, er det Høyre som til slutt avgjør om DLD skal implementeres, eller om vi for første gang i historien skal bruke reservasjonsretten. Jeg og Unge Høyre kommer til å jobbe intenst for at det siste blir utfallet. Et liberalkonservativt parti burde være i sitt ess når vi får argumentere mot statlig inngripen i folks liv. Det gjør vi på så mange andre områder, at jeg ikke skjønner hvorfor telefonsamtaler og eposter skal være unntatt de samme argumentene. Om Ap blir det eneste partiet som til slutt stemmer for DLD er det en massiv seier for personvernet og et gedigent nederlag for alle de som mener friheten må vike for tryggheten. Debatten vil være på Høyres banehalvdel – hvis Høyre tør å ta den.
2010 er året hvor Sigbjørn Johnsen skal vise hvorfor han ble satt i Kristin Halvorsens gamle stol. Norge, i likhet med andre land, må nå komme seg ned fra det høye forbruket over offentlige budsjetter som var en konsekvens av finanskrisen. Det betyr kutt, og allerede murres det om skatteøkninger i SV. Dette er helt perfekt for Høyre. På tross av et noe pinglete alternativt budsjett i høst, er det Høyre som både kan og vil kutte i offentlige utgifter. Ingen av de andre borgerlige partiene er spesielt gode i denne øvelsen. Nå kan man endelig stille spørsmål ved om det er verdt pengene å ha dobbelt så mange kommuner som Sverige, med halvparten av innbyggertallet. For ikke å nevne fylkeskommunen mellom staten og de alt for mange kommunene. Ikke minst vil vi få en debatt om alle som roper skal få, eller om vi skal ha en treffsikker stat som hjelper de som trenger det, når de trenger det. Men det krever at Høyre løfter denne debatten og at man gjennom eksempelets makt viser inndekning som skåner svake grupper, men struper overføringene til den allerede mette middelklassen i det alternative budsjettet som skal legges frem i oktober. Debatten vil være på Høyre banehalvdel – hvis Høyre tør å ta den.
I sammenheng med kutt i budsjettene har statsministeren, prisverdig nok, påpekt eksplosjonen i utgiftene til sykepenger og trygd. Norge har verdens mest sjenerøse sykelønnsordning, og verdens høyeste sykefravær. Samtidig er nesten 700 000 mennesker i arbeidsfør alder passive mottakere av en form for offentlig utbetaling. Stadig flere svarer også på undersøkelser at de kjenner til mennesker som har missbrukt sykelønnsordningen. Når det kommer til trygd er tallene enda klarere: 83 prosent er helt, eller delvis enig i at mange av de som mottar uføretrygd godt kan ta del i arbeidslivet, i følge VG 4. januar. Med andre ord er det en voksende skepsis i befolkningen til om velferdsstaten stadig oftere betaler folk for å være syke fremfor å behandle de syke slik at de blir friske. Utfordringen nå er om noen tør å si det alle vet: Reduserte ytelser fører til lavere fravær. Debatten er på Høyres banehalvdel – hvis Høyre tør å ta den.
Jeg tror 2010 for alvor vil bety begynnelsen på slutten for den rød/grønne regjeringen. Samfunnsdebatten skyves mot høyre i stadig flere saker, og de borgerlige partiene kan lett komme på offensiven. Jeg håper alle fire, og særlig mitt parti Høyre, våger å gripe den.
Du kan lese Henrik Asheims blogg her.
