om datalagringsdirektivet. I dagens VG får vi en påminnelse om dette. Stortingsrepresentant Arve Kambe (H) flagger sin støtte til direktivet, i innlegget «Datalagring og frihet».
Om EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov avgjøres ventelig i slutten av 2010. Regjeringen bebudet at saken skulle sendes på høring før jul.
Kambe skriver i sitt innlegg at motstanderne av datalagringsdirektivet har tiltatt seg definisjonsretten på begrepet rettsstaten.
Flere av Høyres stortingsgrepresentanter har gått ut mot direktivet. Blant annet Torbjørn Røe Isaksen, Nikolai Astrup, Frank Bakke Jensen og flere andre.
Aftenposten skrev i flere artikler før jul at Høyres ledelse forsøker å legge lokk på den interne debatten om direktivet. Dette fordi flere fylkes- og lokallag på sine årsmøter vedtar nei-resolusjoner mot direktivet, som blir sendt partiledelsen og stortingsgruppen.
I Høyre er det kultur for at det er stortingsgruppen som vedtar partiets standpunkt i saker som ikke er dekket i programmet, og ikke partiets organisasjon.
Partileder Erna Solberg har i denne saken lagt seg på samme linje som Ap i spørsmålet om leting efter olje og gass utenfor Lofoten og Vesterålen; det trengs mer informasjon.
Jeg vil være tilbøyelig til å si (om begge saker) at motstanderne har nok informasjon om konsekvensene – og oversikt over egne prinsipper – til å ta et standpunkt i saken. Det er tilhengerne som opplever at deres argumenter ikke er tilstrekkelige til å overbevise hverken motstandere eller tvilere – blant folkevalgte og velgere. De velger derfor å satse på en uthalelsestaktikk overfor motstanderne, samtidig som de satser på at eksisterende eller nye argumenter tilslutt skal overtale tvilerne.
Kambes innlegg er en god påminnelse til oss motstandere at kampen mot direktivet på ingen måte er vunnet. Motstanderne må intensivere sitt arbeid på alle fronter. Motstanderne i Høyre må sørge for å drive sitt opplysningsarbeide videre, og ikke la seg kneble av partiledelsen. Det burde være en selvfølge at medlemmer og tillitsvalgte i partiet får si sin mening.
Det kan også være verdt å minne om at selv om direktivet ikke er nevnt eksplisitt i partiprogrammet, så inneholder det formuleringer som burde gi føringer. Noe Vampus har påpekt.
Det er de som påstår det også foregår en debatt internt i Ap. Jeg tillater meg å tvile. Grunnen er vi sjelden eller aldri ser noen Ap-representanter eller tillitsvalgte som fronter motstand mot direktivet. Dessuten er man svært autoritetstro i Ap-kretser. Når ledelsen først har bestemt seg, blir det gjerne slik (med unntak av i EU-saken). Og når det gjelder datalagringsdirektivet har som kjent Ap-ledelsen bestemt seg for å si ja – medmindre tungtveiende personvernhensyn skulle tilsi noe annet. Noe som må bety at Jens Stoltenberg, Helga Pedersen og Raymond Johansen mener at alt som hittil er fremkommet fra bl.a Datatilsynet i Norge og i Europa ikke er tungtveiende nok..
Jeg minner om at du kan vise din motstand mot direktivet, ved å signere her.
