Klimatoppmøtet har startet i København. De neste ukene skal byråkrater og politikere bruke skattefinansierte penger. Delegasjonene øker forurensningen for å komme frem til en utvannet avtale som skal gi en ny kurs for verden.
Samfunnstopper skal diskutere klima, men bruker privatfly for å komme til den danske hovedstaden. Allerede der er det frontkollisjon mellom teori og handling.
56 aviser i 45 land har gått sammen, og publiserte i dag en felles leder. I Norge var det Dagbladet som fikk den tvilsomme æren. Den kritiske journalistikken er herved død og begravd i Dagbladets redaksjon.
I 2007 skrev Bent Johan Mosfjell artikkelen Er det farlig med klimaendringer? Dagen i dag er perfekt for en etterlengtet reprise:
Det er en tendens til at enhver endring fremstilles som et problem som må forhindres for enhver pris.
Selv om det fortsett er kritikere som er uenige, nærmer det seg en konsensus i klimaspøsmål knyttet til global oppvarming. Selv om størrelsen på endringen er usikker, så er de fleste enige om at menneskeskapte utslipp av karbondioksid vil øke jordens temperatur og at havet dermed vil stige.
Dette er greit nok, vi skal ikke krangle på dette, i hvert fall ikke i denne artikkelen. Det er dessverre også en samstemt oppfatning om at en slik endring nesten for enhver pris må forhindres eller i hvert fall reduseres. Dette synet er alt for enkelt, det bør rett og slett stemples som ureflektert.
For liberalister er debatten litt spesiell. Siden vi er opptatt av eiendomsrett, kan faktisk vår ideologi lede til et totalforbud mot biler, dersom det kan bevises at hver enkelt bil krenker eiendomsrettigheter gjennom utilbørlige utslipp. Jeg nevner dette for å illustrere at beskyttelse av miljet – indirekte gjennom eiendomsrettigheter – er en innarbeidet del av liberalismen. Jeg mener at dette ikke vil være de praktiske resultatetene av en konsekvent liberalisme, men det er en interessant prinsipiell diskusjon som kan tas senere.
Jeg velger derfor å vende tilbake til dagens politiske virkelighet, der absolutte rettigheter ikke respekteres og der nyttevurderinger gjelder.
Det er to åpenbare problemer knyttet til den påstand at noe må gjøres for å hindre videre oppvarmning og høyere havnivå, bare fordi dette skjer.
Den første er den klassiske konservative forbannelsen. Det er fali med endringer. Denne har gjennomsøkt menneskeheten til alle tider siden den første som oppfant ilden sannsynligvis ble brent på sitt eget bål. Folk har en irrasjonell frykt for endring.
La oss slå det klinkende klart fast. Endringer er bra. Mennesker er usedvanlig gode til å tilpasse seg endringer. Så selv om forandringer bringer med seg utfordringer, så er vi sinnsykt flinke til å tilpasse oss.
Klimaet på jorden er ikke konstant. Temperaturen og andre forhold har naturlige variasjoner. Kanskje kan en forandring av temperaturen være positiv? Kanskje vil det lede til bedre leveforhold?
Effekten av en endring må vurderes nøye før den regnes som negativ. Det er i tillegg viktig å vurdere endringen sammen med menneskers potensiale til å utnytte endringen.
Denne kjølige vurderinger forstyrres ofte av irrasjonelle journalister og andre som ser ut av vinduet, ser lite eller mye snø og roper ut om klimaendringer. La oss si det rett ut. Hadde det vært like mye snø som ifjor, så ville det vært lite snakk om at jorden blir varmere. Så dyp er den norske debatten.
Miljøvernere hiver seg selvsagt på karusellen, de har mye egeninteresse investert i at jorden går til helvete. De måtte finne seg et nytt yrke dersom alt var bra.
Myter etableres. La meg ta en av de klassiske, ørkenspredning i Sahara. Det vet vi jo at er sant, det har vi jo alltid blitt fortalt. Problemet er at det er feil.
Men la oss likevel anta at endringene i sum er negative. Vi er da kommet til punkt to.
La oss anta at du finner en skatt i et vann langt inne i gokk. En skatt må jo hentes frem, det er jo viktige verdier. Du vurderer ikke verdien så nøye, men du leier inn det nødvendige utstyret. Anlegger vei. Ansetter folk. Får skatten frem. Jippi! Her har du en skatt til en verdi at 50 000 kr. Det kostet bare 5 millioner å hente den frem, men vi må jo utnytte alle ressurser.
Poenget er enkelt. Det må foretas en kost-nytte analyse.
La oss si at utslipp av CO2 har negative konsekvenser på jordens klima. Det betyr ikke at vi kan slippe unna det faktum at CO2-utslipp er veldig bra. Hvor ville verden vært uten kull, olje eller gass, med tilhørende produkter? Den gjennomsnittlige levealderen globalt sett ville vært mange år kortere. Levestandarden ville vært mye lavere. Verden ville vært mye fattigere.
CO2 har vært en velsignelse.
Likeledes har olje og gass et stort potensielle både i nåtid og i fremtid med tanke på å dramatisk forbedre livet til milliarder av mennesker. Skal vi risikere dette kun fordi det blir litt varmere på jorden?
Kostnadene ved en miljøhysterisk føre var-politikk kan være dramatiske. Ikke bare kan vi i nord få litt lavere levestandard. Det kan koste millioner på millioner av fattige mennesker livet. Konsekvensene av føre var kan være mye verre enn konsekvensene av å la utviklingen fortsette uten paniske tiltak.
Og for øvrig synes jeg personlig at det ville være deilig hvis vi slipper snø i Oslo i fremtiden!
