Landsmøtet i Nei til EU krever at Stortinget benytter reservasjonsretten i EØS-avtalen til å forhindre at datalagringsdirektivet blir norsk lov.
Det var landsmøte i organisasjonen i helgen. Èn av sakene delegatene brukte tid på var datalagringsdirektivet. Nei til EU har vedtatt følgende uttalelse:
Nei til EUs landsmøte krever at Stortinget benytter den legitime reservasjonsretten i EØS-avtalen til å forhindre at datalagringsdirektivet blir norsk lov. Retten til privatliv er en sentral del av demokratiet. Vi ønsker ikke et samfunn der personvernet og rettssikkerheten svekkes for alle innbyggere for å oppnå usikre gevinster i terroristjakt og kriminalitetsbekjempelse.
Datalagringsdirektivet ble vedtatt i EU-parlamentet 15. mars 2006. På grunn av EØS-avtalen må Norge enten implementere direktivet eller reservere seg. Norge har en frist på tre år for å implementere eøs-direktiver i norsk lov. Det er ventet at regjeringen vil sende direktivet ut på høring og deretter komme med sin innstilling i løpet av 2010. SV og SP har reservert seg i regjering. På Stortinget er i tillegg både KrF, Venstre og FrP motstandere av direktivet.
EUs datalagringsdirektiv krever at det skal registreres hvem du ringer til, når du ringer og hvor du er når du ringer. Informasjonen skal også lagres i opptil to år. Det samme gjelder e-postkorrespondanse og SMS. Innholdet i samtalene og e-postene skal ikke lagres, men hvem som kommuniserer med hvem, når og fra hvor. I motsetning til dagens overvåkning vil ikke direktivet bare ramme mistenkte eller tidlige straffedømte, men alle nordmenn som bruker telefon eller internett. Dersom overvåkingen hadde funnet sted med fortidens teknologi ville den vært mye enklere å forstå og ta stilling til. Man kan forestille seg at det sto en kontrollør ved telefonen din og noterte hvem du ringte og klokkeslettet. Eller at det sto en kontrollør ved postkassen og noterte alle man sendte brev til. De fleste ville oppfatte dette som totalt uakseptabelt, og mene at dette ville likne et totalitært samfunn vi ikke vil ha. Men i prinsippet er det akkurat det samme som vil foregår med datalagringsdirektivet. Forskjellen er at det vil foregå med moderne teknologi.
Tilhengerne av direktivet argumenterer med at det vil være nyttig for politiets kriminalitetsbekjempelse. Vi betviler ikke at økt overvåking kan være nyttig for politiet og føre til at noen flere blir tatt. Men vi mener at hensynet til 4,7 millioner nordmenns privatliv veier tyngre enn hensynet til denne typen kriminalitetsbekjempelse. Det er dessuten påpekt at en slik massiv datalagring åpner for at opplysninger kommer på avveie, og for misbruk av både kriminelle og kommersielle krefter, noe man har sett mange eksempler på i Norge og internasjonalt allerede i dag. Dersom hensynet til kriminalitetsbekjempelse alltid skal veie tyngre enn personvernhensyn er vi på vei mot et skremmende samfunn. For hvorfor stoppe med å overvåke teletrafikken? Det ville helt sikkert være nyttig for politiet dersom man også fikk lagre innholdet i telefonsamtalene og e-postene våre. På et punkt må vi si stopp, og datalagringsdirektivet er dette punktet. Det kan dessuten stoppes av våre egne folkevalgte.
Rettstatens kjerne er at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Dagens overvåking er basert på etterforskingsprinsipp, det vil si at det skal ligge konkret mistanke til grunn før politiet kan overvåke en person. Datalagringsdirektivet bytter dette prinsippet med et generelt overvåkingsprinsipp. Alle borgerne skal overvåkes i tilfellet de finner på noe ulovlig. En person som aldri har gjort så mye som å gå på rødt lys skal få sin private kommunikasjon overvåket. Der dagens praksis er som en harpun siktet inn mot mistenkte, vil datalagringsdirektivet være en trål som for sikkerhets skyld overvåker alle og ser hva som kommer ut.
Retten til privatliv en sentral del av demokratiet. Vi ønsker ikke et samfunn med svakt personvern. Reservasjonsretten kan brukes mot datalagringsdirektivet, og vi krever at stortinget benytter seg av denne retten.
