Vi vil styrke folks rett til å ha privatlivet i fred, enkeltmenneskets rett til privatliv og personlig integritet må respekteres som en grunnleggende rettighet. Fravær av overvåkning er vesentlig i den enkeltes velferd. Lovgivningen må i sterk grad ivareta personvernet. FrPs nestleder Per Sandberg er dagens gjesteskribent.
Av Per Sandberg, nestleder Fremskrittspartiet. Leder i Stortingets justiskomite.
Fremskrittspartiet har en klar og tydelig ideologi som fremkommer fra partiets prinsipprogram, som også er slått fast i landstyrets vedtak fra oktober. Kort oppsummert kan dette sies slik:
Vi vil styrke folks rett til å ha privatlivet i fred, enkeltmenneskets rett til privatliv og personlig integritet må respekteres som en grunnleggende rettighet. Fravær av overvåkning er vesentlig i den enkeltes velferd. Lovgivningen må i sterk grad ivareta personvernet.
Med bakgrunn i dette vedtok nylig vårt landsstyre at partiet skal arbeide for at Norge skal reservere seg mot EU-direktiv 2006/24/EC, populært kalt datalagringsdirektivet, eller kanskje helt korrekt, overvåkningsdirektivet. Vedtaket gjengitt i sin helhet :
«Norge trenger en helhetlig personvernpolitikk
Fremskrittspartiet vil styrke folks rett til å ha privatlivet i fred. Enkeltmenneskets rett til privatliv og personlig integritet må respekteres som en grunnleggende rettighet. Fravær av overvåkning er vesentlig i den enkeltes velferd. Lovgivningen må i sterk grad ivareta personvernet.
Stadig flere offentlige overvåkingstiltak og registre svekker personvernet for vanlige mennesker. Overvåking kan være viktig for å avdekke kriminalitet. Samtidig må man i størst mulig grad beskytte innbyggerne mot uforholdmessige inngrep i privatlivet. Fremskrittspartiet er skeptisk til en utvikling der statlig kontroll, overvåking og registrering får vokse ukontrollert, og vil særlig advare mot generell overvåking der man ikke har tiltak målrettet mot kriminalitetsbekjempelse.
Det er grunn til å være bekymret for registreringen som vil skje ved gjennomføring av datalagringsdirektivet, som pålegger lagring av trafikkdata fra for eksempel e-post, internettilgang og mobiltelefoner. Dette betyr at staten kan finne ut hvor innbyggerne til enhver tid befinner seg. I tillegg gjør registrering ved bomstasjoner og fotobokser med gjennomsnittsmålinger at stadig flere mennesker havner under statlig overvåking. Med et høyt nivå av privat overvåking, er Norge nå den nest mest kameraovervåkede nasjonen i verden.
Fremskrittspartiet er også skeptisk til at andre stater forsøker å få utlevert opplysninger om nordmenn eller overvåke aktivitet på norsk territorium. Norske innbyggere blir bl.a. registrert av svenske myndigheter etter vedtaket av den såkalte FRA-loven. Denne gir hjemmel for registrering av elektronisk kommunikasjon mellom Norge og utlandet som krysser grensen til Sverige. I noen tilfeller vil elektronisk kommunikasjon mellom borgere i Norge også skje via Sverige og følgelig bli gjenstand for mulig registrering.
Fremskrittspartiet vil:
– Innføre et forbud mot offentliggjøring av skattelister
– Gjennomgå regelverket for kameraovervåking, for å redusere unødvendig overvåking og sikre forsvarlig forvaltning av overskuddsinformasjon.
– Bruke Norges reservasjonsrett for å stoppe gjennomføring av datalagringsdirektivet.
– At norske myndigheter må gå i forhandling med Sverige i den hensikt å hindre eller begrense FRA-lovens omfang og registrering av norske innbyggeres elektroniske kommunikasjon.
– Stoppe utbredelse av fotobokser, spesielt fotobokser med gjennomsnittsmåling.
– Innføre effektive virkemidler, beskyttelse og strenge straffer i kampen mot ID-tyveri.
– Evaluere regelverket for pasientopplysninger i helsevesenet for å hindre misbruk av blant annet pasientjournaler.
– Ha strengere regler for å bekjempe misbruk av opplysninger gjennom kobling av registre.»
Dette direktivet vil pålegge Norge å innføre lagring av kommunikasjonsdata knyttet til teletrafikk og lokalisering i inntil 2 år. I klartekst betyr det at staten skal gis oversikt over hvem du ringer til, hvor lenge dere prater, hvor du befinner deg under ringingen, hvem du sender SMS til, og overvåking av din IP-adresse når du surfer på Internett.
Formålet med direktivet er naturligvis å bekjempe kriminalitet, jeg respekterer fullt ut disse argumentene. FrP har også strukket seg langt, for langt mener mange i forhold til å gi politiet de aller beste verktøy for å bekjempe kriminalitet av alle typer. Men kampen mot kriminalitet må aldri bli en blanco-fullmakt til å tråkke på folks privatliv. Folk flest skal ikke sees på potensielle kriminelle eller behandles som det. Målet om et trygt og fritt samfunn kan aldri nås gjennom å bruke totalitære midler. Allerede i 1921 beskrev forfatteren Eugen Zamyatin i sin roman «Vi» hvordan man med letthet kunne avskaffe all kriminalitet: «Det som trengs, er bare at vi opphever friheten». Veien til helvete er som kjent brolagt med gode intensjoner – og man kommer aldri dit i et stort sprang, men gjennom de små skritts tyranni. De korte stegene der man sakte beveger seg mot et samfunn vi ikke ønsker.
Tilhengerne av datalagringsdirektivet vil innvende at den som har intet å skjule, har intet å frykte. Om du har rent mel i posen, er det ikke farlig å vise det frem. Men dette er å snu grunnleggende rettsstatsprinsipper på hodet, det er jo akkurat de som intet har å skjule som virkelig har noe å frykte. Frykten for å slippe andre inn i den private skvære, eller miste vesentlige deler av personvernet. Om man intet har å skjule, er det grunnleggende viktig å ikke tvinges til å vise dette frem. Og her ligger datalagringsdirektivets største svakhet: det vil ramme dem som ikke har noe å skjule. Helga Pedersen, parlamentarisk leder og nestleder i AP har med populistisk skremselspropaganda slått fast at pedofilringer, organisert og terror nærmest vil bruke Norge som frihavn hvis Norge ikke ratifiserer overvåkningsdirektivet. Hun har t.o.m beskyldt Frp for å svikte politiet. Dette er direkte latterlig, de kriminelle vil selvfølgelig, bevisst og planmessig komme seg unna direktivets anvendelsesområde. Det har lenge vært allment kjent at for eksempel al-Qaida har skaffet seg egen IT-ekspertise. Derfor må overvåking av pedofile, organisert kriminalitet og terrorisme rettes mer intenst mot disse miljøene, ikke gjennom massiv registrering av folks private datakommunikasjon. Dessuten er det en større kriminell handling å ofre folks personvern og ytringsfrihet enn å ”svikte politiet” slik Helga Pedersen. Dessuten spiller Pedersen høyt, jeg er optimist og tror AP ville snu i denne saken, hva da Helga??
Noen har stilt spørsmål ved at FrP og SV er enige i denne saken, som om at personvernet har en plassering på den politiske skala. La meg slå fast en ting, personvern, ytringsfrihet og den private skvære er, i alle fall for undertegnede like viktig, uansett politisk tilhørighet. Så må gjerne noen prøve å lage useriøse argumenter rundt dette.
Problemet med alle store registre, er at de blir vanskelige å kontrollere. Dermed kommer det lekkasjer. Det er ikke vanskelig å tenke seg fristelsene som ligger i det å snoke i interessante menneskers elektroniske adferdsmønster. Eller at teknologiske problemer kan spre informasjon over alle vinder. Det er ikke mange måneder siden flere teleselskaper lekket godt over hundre tusen fødselsnumre og andre personopplysninger fordi de tekniske løsningene ikke var sikre nok. De mange elektroniske sporene som vil finnes i datalagringsregistrene kan fort lage et omfattende kart over vandrerens personlighet og vaner.
Kjernen i personvernet er uskyldige menneskers rett til å få være i fred, hvis man selv ønsker det. Det eiendommelige med personvernet er imidlertid at man ikke merker det før det er borte. Personvernet er en ideell verdi, som lett kan bli lite håndgripelig. Men vi har alle et menneskelig behov for personvern, til å være sikre på at vi kan handle uten å bli iakttatt. Den svenske filosofen Göran Lantz poengterte at vern av den personlige integritet best kan forklares som et vern for den enkeltes selvrespekt og herredømme over eget liv. Manglende kontroll over omgivelsene vil tære på selvrespekten, en persons egen opplevelse av seg selv. Våre private hjem har en verdi også utover brannforsikringssummen. Vi låser dørene ikke bare for å hindre tyveri, men også for å ha kontroll over egen privatsfære – en verdi som ikke kan ofres på de gode hensikters alter.
Når utopiske trygghetssøkere roper på den totale overvåking i et liberalt demokrati som Norge, er det grunn til å være på vakt. Rettsstaten bygger nemlig på grenser for politisk innblanding. I et intervju med Aftenposten i 1992, uttalte sangeren Leonard Cohen følgende: «Vestens store sivilisatoriske bidrag har vært eksperimentet med privatlivet. En drøm, en visjon om at privatsfæren ikke kunne krenkes, selv om den bare var til glede for noen få. Privatsfæren er det ureduserbare atomet i demokratiet. Men forestillingen om at det finnes et privat rom som ikke kan krenkes, er lagt øde. Og når den forsvinner, dukker rovdyret frem». Det er ikke vanskelig å beskytte privatlivet. Utfordringen vår er å gjøre det verdifullt for dem som ikke bryr seg om det.
—
Per Sandberg var blant innlederne da Stopp Datalagringsdirektivet ble stiftet hos Fritt Ord tirsdag 03.november. Liberaleren ba Sandberg om et innlegg basert på innledningen han holdt på stiftelsesmøtet.
