Tidligere politikere er dessverre etterspurte i næringslivet.
Bjarne Håkon Hansen har fått hard kritikk fra mange hold etter at det ble kjent at han skal bli PR-rådgiver. Denne kritikken fortjener han delvis, gitt at han skal bruke kunnskap og kontakter han har fått som politiker og helseminister i sin nye jobb. Han kan ta godt betalt for å gi råd til bedrifter om hvordan de kan «forbedre rammebetingelsene» sine. Men bedre «rammebetingelser» for bedriftene gir neppe bedre rammebetingelser for meg og deg.
Hansen er ikke alene, Carl Ivar Hagen skal også gi PR-råd, Karita Bekkemellem har blitt adm.dir for lobbyorganisasjonen Legemiddelindustriforeningen, Åslaug Haga er lobbyist for Norsk Industri osv osv. Eksemplene er mange.
Det sosialdemokratiske instinktet i slike situasjoner er å tenke på mulige reguleringer. En form for regulering eksisterer allerede, Karanteneutvalget, som kan gi karantene til statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere dersom de ønsker å gå til næringslivet. Karanteneutvalget har ilagt enkelte karantener, et eksempel er statssekretær Liv Monica Stubholt, som gikk rett fra regjeringsarbeid i Olje- og energidepartementet til selskapet Aker der hun skulle jobbe med, nettopp, energi. Hun fikk seks måneders karantene, fulgt av tre måneders forbud mot å jobbe innenfor et definert saksområde. Hansen kan nok vente seg om lag samme behandling.
Til dette er det selvsagt å si at seks måneders karantene (med lønn!) ikke betyr så mye, sammenlignet med et kontaktnettverk innen politikken bygget opp gjennom mange år.
For en liberalist er det interessant å se at mye av kritikken mot Hansen og de andre bærer preg av vrakede illusjoner. «Vi trodde at han var så mye bedre». Politikeres interesse for penger kommer som et sjokk, noe det ikke burde. Politikere er selvsagt bare vanlige mennesker, med om lag like mye egeninteresse og grådighet som alle andre, om ikke mer.
Løsningen på hele problemet er ikke flere karantenebestemmelser eller detaljreguleringer av eks-politikeres karrierer. Løsningen er å gjøre politikere mindre attraktive for næringslivet. Dette kan gjøres veldig enkelt med å fjerne alle subsidier og særordninger til enkeltbransjer og enkeltbedrifter. Da vil timeprisen til Bjarne Håkon raskt falle fra 3500 til, skal vi tippe, 350?.
