Partiets program ble vedtatt i vår, gjelder hele perioden og skal nå markedsføres utfra en langt svakere posisjon. Nå skal personkabalen legges, og det kan innebære både et generasjonsskifte og at byliberalerne overtar. Dét kan bety et brudd med partiets røtter.
For noen år siden skrev en gruppe uavhengige liberalere anført av Thomas Boe Hornburg i Samtiden (?) om hvordan Venstre fremstod som helt annerledes enn sine liberale søsterpartier nedover på kontinentet. Mens søsterpartiene markedsførte seg som byliberalere og næringslivsvennlige fremstod norske Venstre som et konservativt bygdedominert parti. Venstreledelsen forsøkte å inkludere denne kretsen i partiets arbeid.
Med Vestlandsbonden Lars Sponheims sorti fra Stortinget og abdikasjon som partileder kan det være duket for en byliberal personrevolusjon i Venstre. Ihvertfall ifølge Dagsavisen. Også VG, Aftenposten og Nettavisen gjengir Dagsavisens artikkel.
Avisen mener å vite at nåværende nestleder og parlamentarisk leder Trine Skei Grande har bestemt seg for å stille som partileder, og at Ola Elvestuen kan komme til å fortsette som nestleder.
Blant kandidatene som ny nestleder efter Skei Grande nevner avisen leder for Rogaland Venstre Helge Solum Larsen (som også er tidligere Unge Venstre-leder), tidligere Unge Venstre-leder Lars-Henrik Michelsen, og Akershus Venstres 2.kandidat på stortingsvalget Abid Q. Raja.
Uansett hvem av disse 3 (og Elvestuen) som blir nestledere under Skei Grande vil det i tillegg til et markant generasjonsskifte også innebære at byliberalerne overtar styringen av partiet. At Venstre de neste fire årene skal markedsføres av forholdsvis unge personer fra byene kan ha mye å si både for markedsføringen av partiet, men også for hvilke saker som blir markedsført.
Fra tidligere valg under Sponheims tid som leder er det kjent at byene er blitt Venstres dominerende velgermarked. Årets valg gav stortingsrepresentasjon kun fra det sentrale Østlandet.
Trine Skei Grande, som fyller førti år imorgen, blir sannsynligvis den neste lederen i Venstre. Født i Overhalla i Nord-Trøndelag men med politisk base i Oslo signaliserer hun Venstres Janus-ansikt; byliberaler med distriktsbakgrunn. Hun har vært i tospann med Sponheim lenge, men får nå en mulighet til å frigjøre seg fra hans dominerende skygge. Hun har så langt sin politiske tyngde på områder som utdannelse og kultur, som er klassiske Venstre-saker. Med sin markedsføring av partiets kontroversielle syn på fildeling viser hun også at Venstre ikke går med ryggen først i møte med fremtidens teknologi. Skei Grande har ikke Sponheims frittalende og selvbevisste markeringstrang, men er saksorientert, lun og saklig argumenterende i møte med politiske motstandere. Hennes første opptredener, i dagene da Sponheim snudde hovedstaden ryggen som en slagen mann, gav Venstre-folket visshet om at hun allerede sto trygg og sterk på broen.
Helge Solum Larsen (40) fra Stavanger var 2.kandidat ved stortingsvalget fra Rogaland, er leder i fylkeslaget og sitter i partiets sentralstyre. Han er sterk ideologisk og en god retoriker. Med ham i ledelsen får partiet en markant liberaler som er sterk på miljø, sosialpolitikk og ruspolitikk. Som UV-leder fra 1994 – 1997 måtte han berge organisasjonen gjennom følgene av AUF-skandalen, der samtlige ungdomsorganisasjoner ble satt under lupen grunnet mistanke om svindel med statlige midler. Unge Venstre ble imidlertid frikjent, men likevel sterkt rammet fordi regelverket for støtte ble lagt om.
Ola Elvestuen (42) er allerede nestleder, og av Lars Sponheim utpekt som en av syndebukkene for det dårlige valgresultatet ved årets stortingsvalg, ihvertfall indirekte – på grunn av Oslo Venstres samarbeid med FrP i bystyret. Elvestuen er kjent som en god organisator og mobilisator internt. Han er mannen som har frontet den spesielle dobbeltrollen Venstre i Oslo har i forhold til FrP; V vil ikke sitte i byråd (byregjering) med FrP, men vil heller ikke støtte AP (og evt. SV) i byråd, under parolen «vi er da ikke sosialister». Venstre sitter alene i vippeposisjon i Oslo bystyre (2007 – 2011) og samarbeider om det aller viktigste styringsdokumentet – budsjettet – med Høyre/FrP-byrådet. Slik sett kan FrP takke sin erkefiende Venstre for regjeringsmakten i hovedstaden. Men samtidig må FrP som deltager i en mindretallsregjering finne seg i ikke bare å forhandle med Høyre om byregjeringens politikk, men også med Venstre for å få flertall. Elvestuen beroliger borgerlige velgere i hovedstaden med at det ikke blir vedtatt politikk i bystyret som ligger «til venstre for Venstre». Rødere velgere får derimot beskjed om at hvis sosialistene i Ap og SV adopterer Venstres løsninger når det gjelder kollektivtrafikk, rusomsorg, kultur og grønne lunger vil byrådet bli nedstemt. Elvestuen har et sterkt sosialt engasjement, og har gått i bresjen for en mer liberal og pragmatisk holdning til ruspolitikken, og en bedre sosialpolitikk overfor rusmibrukerne. Høyre/FrP-byrådets klassisk konservative «lov og orden»-tilnærming har ingen støtte hos Elvestuen. Det ville være underlig om Venstre skulle vrake en nestleder fra fylket som gav partiet dets beste resultat ved stortingsvalget.
Lars-Henrik Michelsen (28) er Venstres unge, liberale håp fra Vestlandet. Han var Unge Venstre-leder fra 2003 til 2007, og i perioden 2005 – 2009 var han Sponheims vararepresentant til Stortinget (og markerte seg som vikar flere ganger). Han var også 2.kandidat fra Hordaland ved årets stortingsvalg. Michelsen er opptatt av koblingen mellom ruspolitikk og sosialpolitikk, og har gått i bresjen for å endre narkotikapolitikken til Venstre. Han er også sterkt internasjonalt orientert, og opptatt av integreringspolitikk. På Stortinget sto han i spissen for Venstres forslag om kjærestevisum. I det siste har han markert seg sterkt i kampen for å hindre at EUs datalagringsdirektiv blir innført i Norge.
Abid Q. Raja (34) er i Venstre-forstand den uprøvede og ukjente kandidaten. Selv om dette skal modifiseres sterkt. Han har ikke sittet i Venstre-ledelsen tidligere, og knapt vært på et Venstrelandsmøte. Han ble innvalgt i kommunestyre og fylkesting (Bærum og Akershus) i 2007, men meldte flytting midt i perioden. I 2008 ble han nominert som 2.kandidat på stortingslisten fra Akershus i en ren utklassing av en avstemning, og i 2009 valgt til politisk nestleder i Akershus Venstre. Han førte en minneverdig valgkamp, som i fylkeslagets historie med tiden sannsynligvis bli omtrent like legendarisk som Halfdan Hegtuns kaffeturné i 1965. Raja er sterkt markert spesielt når det gjelder integrering, men er iferd med å utvide sitt politiske revir til også å omfatte utdannelse, sosialpolitikk og kriminalpolitikk. Venstre vil ikke bli historisk om Raja klappes inn som medlem av sentralstyret, for der var Ap med Saera Khan først ute. Men jeg kan ikke se at noe annet parti har hatt en nestleder med flerkulturell bakgrunn. Hans manglende erfaring fra partiets lederkollegium, korte politiske karriere og politiske frittalenhet (og uavhengighet av programmet) kan tale mot ham. Men et parti som har overlevet Sponheims mange sleivspark kan sikkert også overleve en nestleder ved navn Raja. Om han blir nestleder vil det også være et sterkt signal til en økende del av befolkningen (og velgermassen), som ifølge redaktøren for avisen Utrop føler seg stigmatisert, og som i tillegg alt overveiende stemmer på partier som ligger til venstre politisk; Ap, SV og Rødt. Raja kan bli mannen som viser disse velgerne at et liberalt parti med en mer småbederiftsvennlig næringspolitikk og en aktiv integreringspolitikk som ikke preges av SVs dumsnillhet eller Aps liksomvennlige
Hvem av Elvestuen, Solum Larsen, Michelsen og Raja som faktisk ender opp som nestledere og hvem som må nøye seg med en plass i sentralstyret gjenstår å se. Men det er uansett klart at med disse vil en ung, markant liberal generasjon politikere med sin velgerbase i byene ta plass i ledelsen. Valget av dem vil også gi sterke signaler om hvilke politiske saker og temaer som vil bli vektlagt og markedsført fremover. Det skal ikke mye til for å se for seg Helge Solum Larsen og Lars-Henrik Michelsen som toppkandidater fra henholdsvis Rogaland og Hordaland i 2013.
Utfordringen for Venstres valgkomite blir å komplettere bildet av bykandidatene med folk fra distriktene. Partiet har en sterk stilling i mange små kommuner, der partiet også har flere ordførere. Befolkningen i disse områdene venter kanskje på et signal på om Venstre vil vende dem ryggen, og i fremtiden velge å profilere seg ensidig som et parti med oppslutning i byene. Det vil isåfall være et dramatisk brudd med partiets røtter.
De i FrP (og Høyre) som skulle håpet og trodd at Lars Sponheims sorti vil bety noen endring i synet på og forholdet til FrP og regjeringsmakt, kan bare lete efter en annen strategi for å oppnå regjeringsmakt (og flertall) enn via Venstre. Muligens må Venstres nye ledelse lete efter den en utvei av den type dobbeltkommunikasjon som Ola Elvestuen er blitt så god på overfor velgere av alle politiske avskygninger i Oslo.
Hvordan Venstre bør posisjonere seg efter Sponheims mislykkede ferd, kan du lese mer om imorgen.
Da åpner også Venstres landsstyremøte i Oslo. Sponheim vil ventelig levere sin tolkning av valgresultatet og årsakene til Venstres resultat. Om han kommer med noe svar på den kritikken som er blitt ham til del efter valget, gjenstår å se.
