Artistene Juanes fra Colombia og Miguel Bosé fra Spania opptrådte på Revolusjonsplassen i Cubas hovedstad Havana 20.september med sin upolitiske konsert «Paz Sin Fronteras» (fred uten grenser). Nå er det blitt kjent at Castro-diktaturet ville styre konserten i sin retning. Rett før konserten skulle gå av stabelen var det fare for at det hele ville bli avlyst.
Juanes er blant de desidert mestselgende artistene i den spansktalende verden, og har vunnet flere latino-Grammypriser enn noen annen artist. Han har også et sterkt humanitært engasjement, og er blitt kjent for konserter under navnet Paz sin fronteras. Blant annet holdt han en slik konsert på grensen mellom Colombia, Ecuador og Venezuela.
Konserten i Havana skapte mye bråk blant annet i det eksilcubanske miljøet i Miami allerede før arrangementet skulle avholdes, noe blant annet Aftenposten omtalte. Den eldre garde var sterkt imot konserten, og mente Juanes gikk Castro-diktaturets ærend. Juanes på sin side avviste at han hadde noen politisk agenda med konserten. Han ønsket å fremme fred, toleranse, humanitarisme, og fredelig samkvem mellom folk.
Castro ville styre konserten
Efter at konserten ble avholdt har imidlertid TV-kanalen RCN fra Colombia vist opptak av en kranglende Juanes på hotellet rett før konserten, som er så opprørt over cubanske myndigheters forsøk på å bruke konserten til sine egne formål, at han ender opp med å gråte på skulderen til den kjente spanske sangeren Miguel Bosé.
De første bildene fra konserten med Juanes viste store folkemengder og at arrangementet forløp uten problemer. Men hverken publikum i Havana eller foran TV-skjermene ante noe om dramaet som foregikk før konserten. Den peruanske TV-kanalen RPP har vist et opptak der Juanes og Bosé diskuterer intenst om de skal avlyse hele konserten, på grunn av kravene fra den cubanske regjeringen om kun å slippe inn publikum kledd i hvite skjorter. Cubanske myndigheter ville åpenbart velge ut hvem som skulle få være publikum på konserten.
Blant annet sier Juanes og Bosé i opptaket «Vi skal ikke holde konserten. Vi drar og konserten slutter.» Juanes sa at «vi har kommet for ungdommene, uten noen politisk diskusjon, vi har gjort alt. Vi fortjener ikke dette.»
I diskusjonen mellom artistene sier en av musikerne at hvis de trekker seg nå har regimet vunnet. Med dette argumentet overtales Juanes til å gjennomføre konserten. Bosé og Juanes er tydelig presset av kravene fra myndighetene, men velger å gjennomføre konserten. Mellom en halv og en million mennesker deltok på plassen der Castro-regimet gjennomfører sine demonstrasjoner til støtte for regimet, med kontrafeien til «Che» Guevara på innenriksministeriets vegg i bakgrunnen.
Bosé spør om «hvorfor blir vi plaget slik? Hvorfor vil de ydmyke oss?». Han konstaterer at de møter en sterk mur. Men de vil nå frem til Cubas ungdom.
Opptaket viser også at Juanes klager på at de blir overvåket og bevoktet hele tiden, av en person som han gjenkjenner i ulike situasjoner og sammenhenger på hotellet. Personen sender meldinger, sier Juanes. En lengre versjon av videoen er tilgjengelig på Youtube. Der hører er det også sekvenser med kun lydopptak uten bilde. Opptaket blir diskutert i et aktualitetsprogram der programlederne åpenbart er fornøyde med Juanes’ prinsipper slik han står opp for dem i møte med «muren» på Cuba.
Også den peruanske avisen El Comercio har omtalt dramaet bak kulissene.
De som har beskyldt Juanes for å løpe Castro-diktaturets ærend vil kanskje tenke seg om igjen når de ser de sterke bildene av en gråtende Juanes som tilslutt bestemmer seg for ikke å la regimet vinne kampen om ungdommene på Cuba.
Myndighetene på Cuba hadde nok heller ikke regnet med at Juanes efter det sterke presset ville avslutte hele konserten med slagordet «Cuba libre» – kjent som kampropet til eksilkubanerne i Miami.
