Jeg vil i denne artikkelen argumentere for hvorfor liberalister ikke bør stemme på Høyre, Venstre eller Fremskrittspartiet. Desom du skal stemme, bør du bruke stemmeseddelen til DLF.
Det er ingen selvfølge at liberalister skal stemme på dette partiet. For det første er det gode argumenter for å ikke stemme eller selge stemmen sin. Jeg har tidligere skrevet flere artikler knyttet til dette og med generell kritikk av demokratiet. Se Det er meningsløst å stemme – eller?, Jeg er motstander av demokratiet og Liberalister bør ikke stemme H eller FrP i Oslo. Argumentene er fortsatt gyldige, les og lær. Det er imidlertid likevel slik at det man stemmer er et signal. I Dagbladet denne fredagen ble jeg intervjuet om hvorfor min stemme er til salgs. Dette er et signal.
Nå er det imidlertid slik at politikerne har monopolisert den politiske debatten til å handle om partipolitikk. Mange liker å gi et partipolitisk signal. Hvilket signal bør man i så fall gi?
Mange liberalister er aktive i Høyre, Venstre eller Fremskrittspartiet og oppfordrer liberalister til å stemme på deres parti. Jeg ser ingen grunn til en generell fordømmelse eller kritikk av slikt arbeid, det er for eksempel svært nyttig med tanke på idespredning spesielt blant yngre mennesker.
Disse partiene har imidlertid en ting felles. De er enige om at det er statens oppgave å ta ansvar for mennesker fra vugge til grav:
Fødende slipper å betale for tjenestene på sykehuset, barnene mottar ulike former for subsidier, enten det kalles barnetrygd, kontantstøtte eller barnehage. Partiene er enige om at staten skal subsidiere 13 års skolegang, fulgt av minst 5 års videre studier. Ved behov for helsetjenester er det hele tiden det offentlige – og ikke individet selv – som er ansvarlig for å betale for dette. Dersom man av ulike årsaker ikke kan eller ønsker å jobbe, kan man få ulike former for offentlige støtte, betalt for av dem som fortsatt jobber. Alderdommen skal selvsagt finansieres over offentlige budsjetter betalt av fremtidige skattebetalere. Begravelsen er sikkert også subsidiert.
Poenget er at alle disse partiene støtter alle de viktige og dyre sidene ved velferdsstaten. Når Kristin Clemet kommer med et utspill som enhver ikke-sosialist med iq over 70 burde støtte, er det ingen støtte å oppnå. Om partiene er feige, sosialistiske eller dumme – eller alt på en gang – er ikke godt å si.
Støttespillerne til disse partiene vektlegger alltid at de er bedre enn det rødgrønne alternativet og trekker frem enkeltsaker der de har positive synspunkter. Det er sikkert ikke helt galt. Dersom man sitter på vippen, kan man kanske forsvare å velge pest fremfor kolera. Det er imidlertid slik at stemmegivning handler om å sende et signal. Signalet liberalister sender ved å stemme på Høyre, Venstre eller Fremskrittspartiet er at det er naturlig og riktig at det er et offentlig ansvar å sørge for barns utdannelse, voksne menneskers helse og eldre menneskers velferd.
Dette er et galt signal å sende. Hvis ikke vi forsvarer et privat skolevesen, hvem? Hvis ikke vi forsvarer at mennsker er ansvarlige for sin egen velferd, hvem?
Hvorfor bør liberalister stemme Det Liberale Folkepartiet?
Det er tilsynelatende gode argumenter mot dette. DLF er ikke spesielt flinke og vellykkede. I partipolitisk sammenheng er de tapere, og hvem vil være en taper? Da er det mye bedre med et fett betalt verv i et suksessfylt parti.
DLF har dessuten store politiske mangler. Spesielt i utenrikspolitikken velger de naiv statstro og kollektivisme fremfor et forsvar for individuelle rettigheter.
Det er likevel ikke mulig å komme utennom at de har et par sentrale kvaliteter. For det første står de for egne meninger uten å skjele til hva som er populært. For det andre er de konsekvent på riktige standpunkter når det gjelder utdannelse, helsevesen og alderstrygd. De store og viktige sakene.
Liberalister i Oslo, Rogaland og Hedmark bør legge DLF sin stemme i urnen, heve blikket og tenke. Jeg stemte på det eneste partiet som mener at staten ikke skal styre menneskers liv fra vugge til grav.
