Retningen vi beveger oss i er ikke så veldig oppløftende: avisene snakker om krise i eldreomsorgen og i helsevesenet, resultatene i skolen blir dårligere, kriminaliteten øker, osv. Alle ser dette og alle partiene lover å løse problemene. Men det har de også gjort ved hvert tidligere valg, og problemene blir bare større og større. Hvorfor har vi denne utviklingen?
Av Vegard Martinsen, leder i Det Liberale Folkepartiet
(La meg skyte inn her at avisene vil selge, og de selger mer når de overdriver. ”Krise” er etter mitt syn et ord som egentlig ikke er dekkende for den helhetlige tilstanden i skolen og i helsevesenet i dag. Men at problemene er langt større enn de burde og kunne være, og at utviklingstrenden er negativ, burde være opplagt.)
Liberalister vet hvorfor vi har denne utviklingen. De vet at problemene ikke er enkelttilfeller som kan løses ved at det på de konkrete områdene bevilges mer penger eller vedtas nye lover. Liberalister vet at det er systemet det er noe i veien med. Liberalister vet at det er velferdsstaten som er problemet, og at man må ha markedsøkonomi, en implikasjon av individuell frihet, for å få samfunnet på rett kjøl og for å få en stabil utvikling mot et velfungerende og harmonisk samfunn.
Velferdsstaten er et system som ikke kan fungere, dette fordi den bryter den essensielle koblingen mellom produksjon/verdiskapning og forbruk. Velferdsstaten baserer seg i betydelig grad på slagordet ”fra enhver etter evne, til enhver etter behov”, og gjør dette ved stadig å øke skatter og avgifter, dvs. den del av verdiskapningen som det offentlige overtar, og ved å la stadig flere tilbud komme mer eller mindre gratis til innbyggerne fra det offentlige.
Velferdsstaten setter til side prismekanismen, den mekanisme som best sørger for en effektiv fordeling av ressurser, og ressurssløsingen i velferdsstaten blir derfor enorm. Velferdsstaten fører derfor til stadig høyere skatter og avgifter, men også til flere og mer generøse trygde- og støtteordninger. Alt dette skyver i stigende grad arbeidsvillige folk ut av det normale arbeidslivet og over i svart arbeid og/eller trygdemisbruk, eller over på en mer eller mindre passiv tilværelse som trygdet. Videre, velferdsstaten innebærer en svært stor mangel på respekt for det enkelte individ, for dets verdier og for dets valg. Velferdsstaten er derfor et skadelig samfunnssystem. Det er ikke forenlig med et velstående samfunn preget av frihet, mangfold, harmoni og vekst.
Det som derfor må skje i første omgang er at velferdsstaten må komme opp til debatt. Velferdsstaten som system må bli et diskusjonstema som belyses fra alle bauger og kanter. Innen etablerte miljøer er det ingen som tar opp denne problemstillingen. Det er ingen av de som normalt slipper til i media som utfordrer velferdsstaten.
Det Liberale Folkepartiet er den eneste aktør som ikke bare stiller spørsmål ved velferdsstaten, men som direkte utfordrer den. DLF står for et politisk system som baserer seg på full individuell frihet. DLF mener at hvert individ skal ha rett til å styre sitt liv (så lenge det er fredelig). DLF mener altså at hvert individ skal ha full rett til å bestemme over sin kropp, sin eiendom og sin inntekt. DLF mener som en implikasjon av dette at alle forhold mellom mennesker bør være frivillige.
I valgkampen har vi fortalt om dette til alle som har villet lytte, i alle fora vi er blitt invitert til, og i alle fora vi har klart å presse oss inn selv om vi i utgangspunktet ikke var invitert. Vi kan få enda mer gehør for disse frihetlige og velferdsstatskritiske meningene dersom vi får et godt valgresultat. Dersom DLF opplever en sterk fremgang ved valget vil journalister og kommentatorer måtte ta opp debatten om velferdsstaten og om individuell frihet. Dette er etter mitt syn en svært god grunn til å stemme på DLF.
Men hva med FrP da? Kan man ikke oppnå det samme eller noe lignende ved å stemme på FrP?
Ja, FrP er annerledes enn de andre partiene. Det kaller seg liberalistisk og er nærmest hatet av de andre partiene, av pressen og av alle velsoignerte. Og FrP kan komme til makt og kan få gjort noe.
Jeg er med på FrP er mindre ille enn de andre partiene, men: FrP er IKKE et liberalistisk parti. FrP vil bruke offentlige penger på en rekke viktige områder, og er derfor med på å opprettholde en dårlig og synkende kvalitet på disse områdene. Offentlige virksomheter innen helse, eldreomsorg, skole, og lignende kan ikke fungere godt over tid, kun private ordninger finansiert på frivillig vis kan over tid fungere tilfredsstillende. Å tro noe annet er virkelighetsfjern ønsketenkning.
På disse områdene snakker og handler FrP stikk i strid med det som enhver liberalist forstår er rett og riktig. Dessuten lover FrP bedre offentlige ytelser samtidig som de lover lavere skatter, noe som ikke henger sammen.
Dessuten løper FrP som de andre partiene bort fra tidligere standpunkter: ”Må bite i det sure epler. FrP fjernet eiendomsskatten – må trolig gjeninnføres” (Aftenposten 6/9). Og Siv Jensen har flere ganger i vaglkampen tatt avstand fra alt fra noenlunde gode landsmøtevedtak til noenlunde gode utspill fra nestleder Per Sandberg.
Men også i sine gjennomtenkte utspill er FrP tvilsomme. Vi siterer bare ett eksempel: ”FrP vil ha et samfunn hvor alle yter etter evne og får hjelp etter behov”, står det i en fersk brosjyre. Dette er kloss opp til Marx og svært langt fra Ayn Rand.
Og hvordan går det der de styrer? Er de bedre enn andre partier? I Oslo klarte de ikke å holde kontroll på Holmenkollutbyggingen (og når det blåste som verst dro den ansvarlige, men da avgåtte, byråden på ferie). Tomtekjøpet for å bygge eldresenter i Spania var omtrent like ille – det viste seg at det ikke var tillatt å bygge på tomten de kjøpte.
FrP er et sosialdemokratisk parti som går bort fra tidligere standpunkter for å få makt, og når de har makt er det lite som tyder på at er dyktigere enn de andre partiene mht å passe på skattebetalernes penger og å velge fornuftige og effektive løsninger. Jeg kan derfor ikke se at man kan markere motstad mot velferdsstaten ved å stemme på FrP.
DLF stiller til valg i tre fylker, Oslo, Rogaland og Hedmark, og jeg vil oppfordre alle til å stemme på DLF. Det er ikke sikkert at vi kommer inn på Stortinget, men en fremgang for DLF vil som nevnt føre til øket oppmerksomhet om den konsekvente liberalismen vi står for, og vil være en markering av at det finnes en voksende motstand mot velferdsstaten.
Valget skjer på mandag.
