Siv Jensen betrakter politikk som matematikk. Siv sier hva damer kanskje tenker, men ikke alltid er like ærlige om: Størrelsen teller. Ved å bli stor nok skal FrP trenge seg inn – eller var det fortrenge? – det gode selskap. Venstre og KrF bruker FrPs argumentasjon fra integreringspolitikken: Forskjellene er for store til å bygge bro over.
Jeg har gjentatte ganger i denne valgkampen forsøkt å få svar på to ulike scenarier på ikke-sosialistisk side. Det er nå engang (minst) to regjeringsalternativer på denne siden, så det er omtrent samme premisser for hver av scenariene:
1. De rødgrønne mister flertallet.
2. Jens går av, og peker på lederen for det største regjeringsalternativet på ikke-sosialistisk side.
3A. FrP er større enn H/V/KrF, og Siv Jensen påtar seg regjeringsoppdraget.
3B. H/V/KrF er større enn FrP, og Erna Solberg påtar seg regjeringsoppdraget.
4A. Venstre og KrF erklærer at det ikke er flertall for politikken til en FrP-regjering, og ber derfor Jens Stoltenberg danne Ap-regjering istedet.
4B. FrP erklærer at det ikke er flertall for politikken til en H/V/KrF-regjering, og uansett er så liten forskjell på denne og de rødgrønne, så derfor bør Jens Stoltenberg danne en Ap-regjering istedet.
I dagens VG er det tydelig at 4B er en høyaktuell løsning for FrP, hvis Solbergs Bondevik III-alternativ skulle bli større tilsammen enn FrP alene. Det er litt pussig at Siv Jensen på den ene siden kun vektlegger matematikk (FrP) er størst, men når det gjelder å blokkere for det andre ikke-sosialistiske alternativet fremhever at likheten mellom en regjering av H/V/KrF og en av Ap er så stor at Ap like gjerne kan fortsette å regjere. Da underbygger hun jo argumentasjonen til Sponheim og Høybråten, om store politiske forskjeller mellom deres partier og FrP.
Venstre på sin side har sagt at hvis FrP blir alternativet til en Ap-regjering så vil Venstre la den rødgrønne regjeringen fortsette i mindretall, noe som binder Ap til SP og SV, og binder de to til regjeringsmakt – selv om de kanskje kunne ha behov for å slikke sine sår og rendyrke en opposisjonstilværelse efter et valgnederlag.
Det er stor forskjell på passivt å se på at et regjeringsalternativ du ikke er en del av og ikke støtter danner regjering, og aktivt hindre at en slik regjering blir til virkelighet ved å peke på et annet alternativ.
Venstres leder Lars Sponheim har hittil nektet å si hvilken holdning Venstre vil innta, selv efter at spørsmålet er rettet direkte til ham pr epost. Slik jeg forstår FrP i dagens VG vil de innta den aktivt hindrende rollen.
Selv om FrP er på nedadående kurs og H/V/KrF antas å bli større enn FrP i valget, er det ikke sikkert at det går slik. FrP har avklart at de vil la Jens styre hvis Solberg-alternativet blir større enn FrP. Men hva vil Sponheim og Høybråten gjøre?
Sponheims uttalelser er så uklare at hverken aktiv eller passiv holdning til en FrP/H-regjering skal utelukkes.
Siv Jensen vil la matematikken råde. FrP er størst, og politiske avstander teller mindre enn størrelsen. Sponheim mener det ikke er størrelsen det kommer an på, men plasseringen. Altså hvordan man bruker den størrelsen man har. Er man plassert midt i smørøyet (sentrum) så har man større makt enn om man befinner seg ute på fløyen. Da kan man være så stor man vil. Avstanden er så stor at det er vanskelig å «få øyekontakt», for å bruke hans eget faste uttrykk.
Så får vi se hvem som vinner nervekrigen på ikke-sosialistisk side. Kanskje de bare kan spare seg selv hele pinen ved å oppfordre folk til stemme Ap istedet. Så kan de krige i nye fire år om hvem som skal vinne krigen på ikke-sosialistisk side, mens Jens fortsetter å administrere landet.
