Regjeringen vil i 2010 gi 40 millioner kroner til noe kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell kaller for begynnelsen på et kulturskoleløft, ifølge SV.no.
For lokalpolitikere, som har ansvaret med å drive dagens lovpålagte kulturskoletilbud, er bevilgningen som spytt i havet å regne. 40 millioner kroner vil verken bety mer eller mindre for kulturskoleelevene.
Kommuner bruker mye penger på kulturskolen
Selv om kulturskole er en lovpålagt oppgave, har sentrale myndigheter gitt kommunene stor frihet i hvordan tilbudet kan organiseres. Det er i kommunesektoren flere ulike modeller, men felles for mange av kommunene er betydelige nettodriftsutgifter på tilbudet.
Ifølge KOSTRA-tallene til Statistisk sentralbyrå, bruker mange kommuner millioner av kroner på kulturskoletilbudet. Namsos kommune, for å bruke ett eksempel, hadde en nettoutgift på 4,5 millioner kroner i 2008.
Det blir ikke et kulturskoleløft med slike bevilgninger som regjeringen legger opp til, og bra er det.
Ja til kultur
Liberaleren har ikke noe imot kultur, uten at skribenten vil definere hva som er et godt kulturtilbud. Det vil variere mellom hvert enkelt individ.
Vi ønsker at barn og voksne som ønsker å gå på en kulturskole, får lov å lære ulike ytringsformer hos tilbydere som ikke har statlig tilknytning. Vi ønsker at brukerne betaler, og finner aktører som tilbyr tjenesten. Det kan være alt fra profesjonelle pianolærere til skolekorps og idrettslag. Uten politisk styring og uten skattefinansiert finansiering får alle aktørene like konkurransevilkår.
Vårt forslag er bedre enn forslaget til kunnskapsministeren. Vi ønsker ikke et luftslott, og kulturskoletilbudet kan privatiseres dersom det er politisk vilje på Stortinget og i kommunene.
